Debattinnlegget ble først publisert hos Aftenposten15. august 2014 og i papirutgaven 17. august 2014.
Blyantene er nykvessede og skolestart står for døren. Like sikkert dukker tallene over skjeve kjønnsfordelinger på fagene opp.
Det er ikke nytt at gutter og jenter velger forskjellig, men mønstrene endrer seg likevel over tid. Den største bevegelsen er det jentene som står for. De er nå i flertall på tidligere mannsdominerte prestisjefag som jus og medisin. Mens jenter velger mindre kjønnstradisjonelt, gjelder ikke det samme for gutta. De søker seg i liten grad til de kvinnedominerte helse- og omsorgsfagene - selv om etterspørselen etter arbeidskraft her er stor. Om disse fagene - enten vi snakker om legen, sykepleieren eller helsefagarbeideren - bare rekrutterer fra ett av kjønnene, vil det neppe bli mulig å tilfredsstille fremtidens behov for arbeidskraft.
Selvforsterkende prosesser
Kjønnsskjeve utdanninger og arbeidsplasser - «guttefag» og «jentefag» - bidrar til selvforsterkende prosesser. Frie utdanningsvalg handler ikke bare om hva en har lyst til å bli, men også om å finne en utdanning å identifisere seg med og føle seg hjemme i. Analyser viser at frafallet er særlig stort blant dem som har gjort «utypiske» valg. Det kan handle om å passe inn og om reaksjoner fra omverden.
Den offentlige utredningen «Politikk for likestilling» ga kjønnsdelingen i utdanningssystemet stor oppmerksomhet. Unges utdanningsvalg er en nøkkel til å endre arbeidslivets kjønnsdelte mønstre. Politikk er mulig på dette området, men det har vært mye snakk og lite handling. Kanskje debatten om kjønnsskjeve utdanningsvalg kunne la seg inspirere:
Kjønnssensitiv profilering
Dette er kanskje det minst kontroversielle tiltaket. Hvis en titter på lærestedenes hjemmesider ser en raskt at det i liten grad drives aktivt profileringsarbeid for å appellere til søkere av det underrepresenterte kjønn. Her kunne det eksperimenteres mer. Det ville være enkelt å måle hvorvidt slik kjønnssensitiv profilering har effekt. Har det ikke effekt, så la det gå i glemmeboken.
Stipend
Likestillingsstipend er mer kontroversielt, men likevel verdt et forsøk. Det underrepresenterte kjønn på noen utvalgte og svært kjønnsskjeve utdanninger kan - ved fullført utdanning - få omgjort en andel av lånet til stipend. Incentiver viser seg ofte å virke. Hvis den økonomiske støtten ligger på et nivå som kan virke motiverende, kan dette være et tiltak som bidrar til å senke barrièrer og skape bevegelse i fastlåste mønstre. Noen vil mene at dette er rykende urettferdig. Det kan likevel være verdt et forsøk for å snu en negativ spiral. Tiltaket trenger heller ikke vare evig.
Ekstrapoeng
Kjønnspoeng ved opptak til utdanning, er en gammel kjenning som kan gi resultater hvis systemet utformes på den rette måten. Særlig anvendt til utdanninger med mange og gode søkere, kan det bidra til å jevne ut kjønnsforskjeller. Men det kan også gi urimelig mye bråk, sett i forhold til oppnådd effekt. «Rettferdighetsaspektet må veie tyngst», sa rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, nylig. Likevel kan det være verdt å prøve for å dytte utviklingen i ønsket retning også på de kvinnedominerte fagene.
Det er ingen grunn til å slå seg til ro med at jenter og gutter velger ulikt. Det gjelder både for prestisjeutdanningene og yrkesfagene. Men endring krever en systematisk innsats, og vilje til å forsøke flere tiltak på en gang. Da kan vi også få vite om dette er bestandige eller foranderlige mønstre.
Mari Teigen er sosiolog og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforsknings Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE).
