Da den feministiske våren kom, hadde de nyfrelste svenske feministene et sted å gå. Feministisk Initiativ (FI) har ifølge egne tall vokst fra 1000 til 22.000 medlemmer det siste året.
- I Sverige hadde vi en partiorganisasjon klar da grasrotengasjementet oppsto. Det trengs også i Norge, sa FIs talsperson Gudrun Schyman på debatten «Feminisme på frammarsj: Trenger vi feministpartier?», mandag 24. november.
Foruten Schyman, deltok også politikere, samfunnsdebattanter og forskere i debatten, som ble arrangert av Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), Voksenåsen kultursenter og Sveriges ambassade.
- Flere norske feminister enn noen gang
Schymans FI kom ikke over sperregrensen i høstens Riksdags-valg, men har fått et mandat i EU-parlamentet og flere lokalrepresentanter i Sverige.
Også i Norge har 2014 markert seg som et år med fokus på feminisme og likestilling. Mellom 10.000 og 15.000 personer gikk i 8.mars-tog i Oslo, mot om lag 1000 året før. Kvinneorganisasjoner har rapportert om solid medlemsvekst.
- Det er nå mer feministisk aktivitet enn på flere tiår. Det blomstrer i feministiske bloggkollektiver på nettet, og unge jenter valfartet til Feministisk forum i Malmø i juni. Til forskjell fra forrige «bølge» som kom rundt år 2000, er dagens unge feminister mer opptatt av å adressere strukturelle forhold, sa journalist og forfatter Marta Breen i paneldebatten.
Feminismeengasjementet kan dessuten ikke avgrenses til Norden, presiserte forskningsleder Mari Teigen fra Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE) ved Institutt for samfunnsforskning.
- Skuespilleren Emma Watson har talt om likestilling i FN. I den internasjonale toppolitikken er t-skjorter hvor det står «This is what a feminist looks like» blitt en greie. I år har hverken visestatsminister Nick Clegg, Labour leder Ed Miliband eller selveste Barack Obama noe i mot å assosieres med feminisme, sa Teigen i sin innledning.
Likestilling splitter norske partier innad
Men i Norge finnes intet motstykke til Feministisk Initiativ. Av partiene på Stortinget er det bare Sosialistisk Venstreparti (SV) som definerer seg som et feministisk parti.
- I Sverige er det helt annerledes. Der kaller både Sosialdemokraterna, Folkpartiet og Vänsterpartiet seg for feministiske partier. Den nye regjeringen har til og med erklært at den er en «feministisk regjering», sa Schyman.
I norsk politikk, derimot, er likestillingssaken en sak som splitter partiene – ikke bare fra hverandre, men også innad. I en undersøkelse sier, kanskje ikke uventet, alle SVs stortingsrepresentanter seg helt enige i at man bør legge forholdene til rette for økt likestilling mellom kjønnene. Nesten ingen Fremskrittsparti-representanter sier det samme. Men ikke alle partier har like samstemte representanter. I Arbeiderpartiet er litt over halvparten «helt enige» i påstanden.
- Likestilling er altså et stridsspørsmål, og et prinsipp med vikeplikt, sa forskningsleder Teigen.
Også med det feministiske partiet SV i regjering måtte likestillingen ofte vike i møte med andre saker som ble oppfattet som mer viktige.
- Dette skyldes blant annet at SV er et parti med mange andre saker, og at partiet var i allianse med andre partier som ikke er like samstemte innad, sa Teigen.
Lysbakken vedgikk i debatten at SV ikke fikk til så mye som de hadde håpet da de satt i regjering.
- Også venstresiden har ofte nedprioritert kvinners krav og likestillingsspørsmål når den har hatt makt, skrev Lysbakken i et blogginnlegg etter debatten.
Lysbakken vil gjerne ha konkurranse om velgere
SV er altså alene på Stortinget om å definere seg som feministisk parti. Partiet ser likevel ikke ut til å surfe på den feministiske bølgen, og er for tida under sperregrensen ifølge en fersk meningsmåling.
- Målet vårt er ikke å favne alle feminister. SV skal være partiet for feminister som befinner seg på venstresiden og er opptatt av miljø. Jeg vil gjerne ha konkurranse fra andre feministiske partier, men tror det er en fare for at et feministparti vil ta monopol på saken, sa SV-leder Audun Lysbakken i paneldebatten.
- Småpartier gir eld i baken
Schyman tror det er en styrke for Feministisk Initiativ at partiet er forholdsvis nytt.
- I Sverige har slike nye strukturer skapt muligheter for unge, engasjerte mennesker til å komme inn med sine ideer. I Feministisk Initiativ har de sluppet å forholde seg altfor mye til hva som har vært gjort tidligere, sa Schyman.
Statsviter Jenny Madestam fra Stockholms universitet tilla også Gudrun Schyman selv noe av æren for at partiet har gjort det såpass bra. Schyman ble i løpet av sin tid som leder for Vänsterpartiet kåret til Sveriges mest populære kvinne – etter dronningen.
- Vi kan snakke om en viss partiledereffekt, men i tillegg til lederskapet har timingen og det solide organisasjonsapparatet vært avgjørende for suksessen. Med dette på plass, kan også et norsk feministparti lykkes, sa Madestam.
Hun understreket samtidig effekten småpartier som FI kan ha.
- Småpartiene fungerer som eld i baken på de andre partiene, og tvinger dem til å utvikle sin politikk på området. Stemmer til småpartier er derfor ikke bortkastede, fordi de forteller øvrige partier hva velgerne er opptatt av, sa Madestam.
Sier nei til kvinneforum og feministpartier
I paneldebatten deltok også AUF-leder Mani Hussaini. Han stilte spørsmål ved selve spørsmålsstillingen på konferansen.
- Vi må ikke spørre om vi skal ha et feministparti eller ikke. Vi har allerede Arbeiderpartiet og SV, og må derfor heller spørre hvordan vi skal få mer feministisk politikk, sa Hussaini.
Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre konkluderte med et «nei» på spørsmålet om hvorvidt vi trenger feministpartier i Norge.
- Feministpartier vil tappe ressurser som behøves i de eksisterende partiene. Jeg er kritisk til dette, på samme måte som jeg er kritisk til at vi har et eget kvinneforum i mitt parti. Der sitter det mange dyktige kvinner som nedlegger en masse usynlig arbeid som ikke gir uttelling i nominasjonsprosesser, sa Nordby Lunde.
Konferansen «Feminisme på frammarsj: Trenger vi feministpartier?» ble arrangert av CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning, Voksenåsen kultursenter og Sveriges ambassade. CORE er en del av Institutt for samfunnsforskning.
