Nyheter - Side 24

Institutt for samfunnsforskning er blitt tildelt 9,6 millioner kroner til å studere hvordan terrorhandlinger påvirker tilliten til viktige institusjoner i samfunnet.

Utstillingen Be Democracy åpner 14. mai. Den er Nobels Fredssenters store satsing i Grunnlovsjubileet. Den utforsker hvordan sosiale medier endrer demokratiet i Norge og internasjonalt. Institutt for samfunnsforskning er faglig samarbeidspartner for utstillingen, og har vært med i hele prosessen, fra idéutvikling til ferdige tekster på veggen.

Anniken Hagelund har skrevet om sykefraværets politikk i en ny bok utgitt på Cappelen Damm. I boka diskuterer hun spørsmål som hvorfor debatten om sykefravær vekker så mye følelser, og hvorfor vi aldri kan bli enige om hvorvidt sykefraværet er høyt eller ikke.

Instituttet vant frem med 3 av 4 søknader på forskningsrådets program for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Disse skal se på alt fra det kjønnsdelte arbeidslivet og velferdsstatens migrasjonsutfordringer, til hvordan en liten og åpen økonomi som den norske kan forbli konkurransedyktig.

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? Ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Økende barnefattigdom gir ingen grunn til panikk, men all grunn til bekymring. Det handler om å ha et realistisk forhold til mål og målsetninger, sier Axel West Pedersen i sin kronikk i NRK Ytring 3. april.

Torsdag 13. mars forsvarte Vibeke Heidenreich sin doktoravhandling: "Kjønnskvotering til styrer – en nødvendig døråpner for kvinner i næringslivet".

Resultatene fra valgundersøkelsen 2013 ble presentert (se opptak) på Institutt for samfunnsforskning i dag. Aldri tidligere i valgundersøkelsens historie har vi sett så lav lojalitet for et parti som for SVs velgere i 2013, fortalte Bernt Aardal og Johannes Bergh.  Like interessant er at unge kvinner nå er mer tilbøyelige til å stemme enn unge menn.

Europeiske myndigheter følger nøye med på Australias tøffe behandling av flyktninger skriver Jan-Paul Brekke i kronikken "Asyleksperimentet i Australia" i Bergens Tidende.

Informasjon om personers digitale handlinger gir store muligheter til presise beskrivelser av ulike deler av samfunnslivet. I et symposium om digitale data i Tidsskrift for samfunnsforskning (1/2014) problematiseres hva som skjer dersom samfunnsforskningen ikke lærer seg å beherske bruken av digitale data. I et pessimistisk scenario vil andre aktører – som er i stand til det, overta rollen som leverandører av viktige samfunnsanalyser.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at Twitter endret styrkeforholdet mellom partiene og partilederne under Stortingsvalgkampen i 2013. Selv om massemediene  i hovedsak satte agenda for valgkampen, ble Twitter et viktig, kritisk forum for debatt om politiske budskap.

Asylsøkere og flyktninger som har fått opphold i Norge, men som senere ønsker å flytte tilbake til hjemlandet kan få støtte fra Norske myndigheter. En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at det er få som benytter seg av denne muligheten.

En evaluering av Utlendingsnemndas kartlegging av barn i asylsaker viser at ikke alle barn blir hørt i saken. Forskerne foreslår flere tiltak som kan sikre at barnas situasjon blir bedre belyst.

Hvorfor varierer kvinneandelen i kommunestyrene så mye, og hva kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse? Dette er tema for et nytt prosjekt som skal ledes av Institutt for samfunnsforskning.

Forskere, representanter fra frivillig sektor og eksperter møttes denne uken i Bologna for lansering av et treårig forskningsprosjekt om frivillig sektor i Europa.

Forskere har undersøkt hvilken effekt NAVs nye informasjonsbrosjyre om pensjonsreformen har på folks pensjoneringsplaner. De finner at brosjyren fører til økt innsikt, men at den økte kunnskapen ikke synes å ha noen effekt på folks pensjoneringsplaner.

- Prinsippet om politisk nøytralitet er under press når journalister bruker Facebook og Twitter til å dele personlig informasjon, skriver Ingrid Dahlen Rogstad i en kronikk i Dagsavisen. 

Ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer. 16. januar lanserte Institutt for samfunnsforskning evalueringsrapportenStemmerett for 16-åringer. Her kan du lese om resultatene, laste ned rapporten og se opptak fra seminaret. 

Deltagerne i nettdebatter er ikke så sære som mange tror. Men hvorfor er ikke selve debatten bedre? Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Jonsen og Dag Wollebæk (med flere) stiller spørsmålet i en kronikk i Aftenposten. 

Nøkkelen til å løse problemet med «falske fattige» er ikke å senke fattigdomsgrensen, men å forbedre den praktiske målingen av folks reelle tilgang på økonomiske ressurser, skriver Axel West Pedersen i en kronikk på forskning.no.

Ikke siden 1989 har så mange førstegangsvelgere oppsøkt valgurnene som ved årets stortingsvalg. Om oppturen varer, kan frykten for et fremtidig demokratiunderskudd avblåses, skriver Guro Ødegård og Johannes Bergh i en kronikk i Aftenposten.

I privat sektor har søkere med pakistanske navn har 36 prosent mindre sjanse for å kalles inn til et jobbintervju. I offentlig sektor er det ikke så stor risiko for at minoriteter blir forbigått, skriver Arnfinn Haagensen Midtbøen i en kronikk i Aftenposten.

Det har vært knyttet stor interesse til de unges deltagelse ved årets stortingsvalg. Er deltagelsen gått tilbake til det normale etter lokalvalget for to år siden - eller trer det fram en ny og stemmevillig generasjon? 18. desember ble nye tall for valgdeltagelsen i ulike aldersgrupper presentert. 

Med en omfattende prosjektskisse vant Institutt for samfunnsforskning fram i konkurransen om å få lede et større EU-FP7-SSH-prosjekt om frivillig sektor og sosioøkonomisk utvikling i Europa.

I 2011 ble bind II i jubileumstidsskriftetNorge og Sverige gjennom 200 årsterkt revidert og gitt ut på Princeton University Press. Nå foreligger den samme utgaven på norsk.