Prosjektet har nylig fått nesten 30 millioner kroner i finansiering fra forskningsrådene i Norge, Storbritannia og Canada. Prosjektets løpetid er tre til fire år, og involverer forskere fra de ovennevnte landene i tillegg til forskere fra Bangladesh, Filippinene og Ghana.
Kystregionene i disse landene er utsatt for konsekvenser av klimaendringene. For å hjelpe mennesker som bor her å tilpasse seg disse konsekvensene, introduseres det nå en rekke bistandsprogrammer i disse områdene, ofte omtalt som klimatilpasningsprogrammer.
– Disse klimatilpasningsprogrammene er ment å hjelpe mennesker med å bli boende til tross for klimaendringene. Men noen ganger gjør utilsiktede negative konsekvenser at folk fordrives på grunn av slike programmer, og ikke bare av klimaendringer i seg selv. Dette er et paradoks som vi skal se nærmere på, sier Damsa.
– Det er også veldig spennende at forskerteamet består av både samfunnsforskere og naturvitere, som gjør at vi kan se på dette fra et tverrfaglig perspektiv, fortsetter hun.
I tillegg har prosjektet med seg både hjelpeorganisasjoner og et IT-selskap. Sistnevnte skal bidra med digitale løsninger som kan knytte berørte kystsamfunn sammen for kunnskapsutveksling.
Et kjønnsperspektiv
Prosjektet vil også ha et særlig blikk på hvordan kjønn spiller inn i fordrivelse der klimatilpasningsprogrammer har vært involvert.
– Et eksempel på dette er når man tvangsflytter mennesker fordi man som ledd i et klimatilpasningsprogram skal plante skog som flomvern. Fordrivelse som konsekvens av bistand har ofte sammenheng med mangel på landrettigheter. Dette handler om klasse, men stiller seg også ofte ulikt for kvinner og menn, forklarer Evertsen.
Fokus på lokal kunnskap
Damsa og Evertsen vil sammen med sine internasjonale samarbeidspartnere jobbe med å kartlegge sammenhenger mellom klimaendringstilpasning og fordrivelse. Hensikten med prosjektet er å identifisere bedre tilpasningsløsninger for de mest berørte, ved å aktivt inkludere dem i prosjektet.
– Målet er å samarbeide tett med lokalsamfunn for å identifisere alternative, inkluderende og bærekraftige løsninger for å unngå at klimatilpasning bidrar til fordrivelse i fremtiden, sier forskerne.
