Arbeidsmarkedet er i endring, og står potensielt overfor flere strukturelle endringer i tiden som kommer. Nye teknologier som kunstig intelligens og 3D printing har begynt å gjøre sitt inntog. En urolig verden påvirker flyktningstrømmer og internasjonal handel. I tillegg skal vi gjennom en omfattende grønn omstilling dersom vi skal nå vedtatte nasjonale og globale klimamål. Hvilke konsekvenser vil slike omstillinger ha for arbeidslivet og arbeidsmarkedet? Hva vet vi om konsekvensene av tidligere omstillinger?
Tidligere studier har vist at omstillinger ofte innebærer betydelige kostnader, slik som arbeidsledighet, utstøting av arbeidslivet, og lavere lønninger grunnet tap av nærings- yrkes- eller jobbspesifikke ferdigheter. Omstillingsprosesser rammer ofte ulikt, noe som kan skyldes både variasjon i graden av eksponering for strukturelle endringer samt omstillingsevnen til den enkelte. Mens noen strukturelle endringer, slik som automatisering, kan gjøre enkelte jobber overflødige, vil andre endringer, slik som digitalisering, kunne bidra til økt produktivitet og potensielt skape nye jobber.
Konsekvenser av fremtidige omstillinger er uvisse – ikke minst hvordan disse rammer på tvers av ulike arbeidstakere. For eksempel vil en grønn omstilling kreve en nedskalering av petroleumsutvinning, en utvidelse av fornybare næringer, samt en kraftig reduksjon av utslipp og energibruk på tvers av næringer. Den vil kunne kreve endringer i hvordan et bredere sett av varer og tjenester produseres, distribueres og gjenvinnes, som igjen kan føre til endringer i næringsstruktur, yrkessammensetning og jobbinnhold. Kompetanseutvalget sin temarapport om grønn omstilling (Temarapport 1/2023) peker på at vi “mangler vi en helhetlig forståelse av hvilke kompetansebehov arbeidslivet står overfor i den grønne omstillingen”.
Tema og eksempler
I dette temanummeret spør vi: 1) Hvilke konsekvenser har omstillinger – slik som det grønne skiftet, teknologiske endringer, globalisering m.m. – for arbeidsmarkedet? 2) Hvordan rammer omstillinger ulike arbeidstakere, yrker, og jobber? 3) Hvilke lærdommer kan vi trekke av tidligere omstillinger?
Vi ønsker bidrag med forskjellige tematiske og metodiske innfallsvinkler, basert på både kvalitative og kvantitative metoder. Vi ønsker velkommen bidrag fra de ulike samfunnsvitenskapelige fagområdene, gjerne basert på en tverrfaglig tilnærming.
Eksempler på problemstillinger kan være:
- Hva har vært konsekvensene av tidligere omstillinger på arbeidstakere og bedrifter? I hvilken grad klarer arbeidstakere i utsatte næringer og yrker å finne nytt arbeid, og i hvilken grad støtes de ut av arbeidslivet?
- Hva kan tidligere omstillinger lære oss om konsekvensene av fremtidige omstillinger knyttet til f.eks. det grønne skiftet og kunstig intelligens?
- Hvilke direkte og indirekte arbeidsmarkedskonsekvenser vil en nedskalering av petroleumsnæringen ha?
- Har vi de nødvendige ferdighetene og kompetansen som kreves i grønne yrker og næringer?
- Hvordan vil nye teknologiske endringer, slik som kunstig intelligens, påvirke ulike type arbeidstakere?
- Hvilke arbeidsmarkedskonsekvenser har ulik klima-, miljø-, og energipolitikk?
- Står vi alt i alt overfor et økende omstillingstempo i arbeidslivet? Hvem er vinnerne og taperne?
Tidsplan og praktiske forhold
Artikler som ønskes vurdert for publisering i temanummeret, sendes på e-post til isf-spa@samfunnsforskning.no. Frist for innsending til dette temanummeret er: 15. mars 2025. Har du en idé, men er usikker på om den passer? Send gjerne inn et sammendrag til redaktørene for vurdering.
Temanummeret vil bli publisert som nr. 4/2025 (desember 2025).
Bidrag fra andre skandinaviske land er velkomne. Artikkelen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. Den skal inneholde et sammendrag på originalspråket og engelsk, samt nøkkelord på begge språk. En artikkel kan være inntil 50 000 tegn med mellomrom, inkludert tabeller, noter og referanser. Følg forfatterveiledningen for tidsskriftet.
Alle artikler vil gjennomgå anonym fagfellevurdering og vil gi publikasjonspoeng i det norske systemet. Tidsskriftet er Open Access og godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 hos NSD (Norge og Sverige), i Uddannelses- og Forskningsministeriets autorasjonsliste for serier (Danmark) og Publikationsforum (Finland). Det kreves ingen vurderings- eller publiseringsavgifter.
Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv. Vekten ligger på empiriske studier av både kvalitativ og kvantitativ karakter, men det utgir også kommentar- og debattartikler, bokanmeldelser og kunnskapsoversikter på arbeidslivsrelaterte tema. Tidsskriftet henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.
Redaktører for dette temanummeret er:
Elisabeth Thuestad Isaksen, seniorforsker ved Frischsenteret
Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret
Åsmund Hermansen, professor ved OsloMet - storbyuniversitetet
Se også:
