Unge lovbrytere og overgangen til voksenlivet
Christopher Markhus Poots, siviløkonom, Oslo Economics
Susanna Sten-Gahmberg, ph.d. i samfunnsøkonomi, Finnish Centre for Pensions
De siste årene har barne- og ungdomskriminaliteten økt i Norge. I aldersgruppen 15–17 år økte både registrert og selvrapportert kriminalitet i perioden 2015–2020. Til tross for dette er den forskningsbaserte kunnskapen om barn og unge som begår lovbrudd, til dels knapp, mener Christopher Markhus Poots og Susanna Sten-Gahmberg. I denne artikkelen studerer de kjennetegn ved unge som begår lovbrudd i alderen 15-24 år, og undersøker hvordan det går med dem fram til de fyller 30. Ved å benytte registerdata for alle født i perioden 1985–1988, fant de at unge straffede i gjennomsnitt både har dårligere oppvekstforhold og mer utfordrende livssituasjoner i tjueårene, sammenlignet med deres ustraffede jevnaldrende.
Studien avslører videre at både unge mennesker som blir straffet flere ganger, og straffede kvinner, står overfor spesielt utfordrende livssituasjoner både under oppveksten og gjennom tjueårene. Særlig kvinner som blir straffet flere ganger blir identifisert som spesielt sårbare ettersom de har betydelig større risiko for uheldige utfall i 20-årene enn både straffede menn og ustraffede jevnaldrende. Imidlertid klarer noen grupper av straffede individer, spesielt menn som bare blir straffet en gang mellom 15–24 år, seg nesten like bra som deres ustraffede jevnaldrende.
Entreprenørskap blant innvandrere – veien til suksess?
Maria Forthun Hoen, forsker II, Institutt for samfunnsforskning.
Innvandrere fra lavinntektsland møter flere hindre på arbeidsmarkedet og har større vanskeligheter med å få seg jobb enn norskfødte. En måte å omgå slike hindre på kan være å skape sin egen arbeidsplass gjennom entreprenørskap. I denne artikkelen undersøker Maria Forthun Hoen om forskjeller i entreprenørskap mellom innvandrere etter opprinnelsesland, botid og kjønn kan bidra til å forklare forskjeller i økonomisk (arbeidsmarkeds)suksess i Norge. Studien antyder at entreprenørskap kan tjene som et middel til å overvinne arbeidsmarkedsbarrierer for innvandrere fra lavinntektsland. Hoens funn avslører lavere entreprenørskapsrater blant alle innvandrergrupper sammenlignet med norskfødte. Imidlertid har innvandrere fra lavinntektsland en tendens til å tjene mer som entreprenører enn som ansatte, og denne forskjellen er mer uttalt enn blant norskfødte.
Studien viser videre at innvandrerentreprenører er overrepresentert blant toppinntektene. Disse resultatene antyder at entreprenørskap kan være mer lønnsomt for innvandrere fra lavinntektsland enn for norskfødte, spesielt for de som nylig har ankommet. Studien gir verdifulle innsikter i potensialet for entreprenørskap som en vei til økonomisk suksess for innvandrere i Norge.
SPA ønsker bidrag om likestillings- og mangfoldsarbeid i arbeidslivet
I 2024 vil tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet se nærmere på hvorvidt, hvordan og hvorfor norske arbeidsgivere jobber med ikke-diskriminering, mangfold og likestilling. Send inn ditt bidrag til temanummeret nå. Du finner mer informasjon i denne nyhetsartikkelen.
Søknadsfrist 15. mars 2024. Kontakt redaksjonen her.
