Hvordan kan norske myndigheter sikre integrering av flyktninger?

Forskningsleder Jan-Paul Brekke la nylig frem en rapport om tilrettelegging for integrering av ulike grupper flyktninger. Målet er å se på hvilke tiltak og arbeidsmetoder som fungerer best for de ulike gruppene.

Bildet viser Jan-Paul Brekke på scenen.

Forskningsleder Jan-Paul Brekke avbildet på IMDis Fagkonferanse for bosetting. 

Rapporten er laget på bestilling av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og ble lagt frem av Brekke på IMDis Fagkonferanse for bosetting, som fant sted i Bergen i går. 

– Kommunene står midt i det største bosettingsarbeidet i Norges historie, sier Brekke.

– På to år har det kommet flere enn 71 000 flyktninger fra Ukraina. Samtidig tar Norge imot flyktninger gjennom FN-systemet og asylsøkere som kommer til landet på egen hånd. Et forskningsteam fra ISF har fulgt denne hektiske perioden i norsk bosettings- og integreringsarbeid, forteller han.

Brekke understreker at kommunene og nasjonale myndigheter er bevisst på at flyktninger med ulik bakgrunn har ulike behov for oppfølging. Det gjelder å finne gode grep som kan kople flyktninger med ulike forutsetninger opp til de lokalsamfunnene de blir bosatt i. Norske kommuner er også svært forskjellige, og det er mange kommuner som nå har bosatt flyktninger for første gang. 

– Ankomsttallene ser ut til å være på vei nedover igjen. Dette kan gi kommunene ro til å konsentrere innsatsen om å få til gode integreringsløp for de som er bosatt de siste par årene. I dette arbeidet vil vår rapport være en kilde til å se hvordan andre kommuner håndterer disse utfordringene, sier Brekke.

Han understreker at den viktigste utfordringen for kommunene i møte med flyktninger nok er den store variasjonen blant de ulike gruppene.

– Flyktninger kan ha svært ulike forutsetninger for å bli integrert. Når det samtidig er store svingninger i hvor mange som skal bosettes, så krever det at kommunene har stor omstillingsevne.

Publisert 13. feb. 2024 13:26 - Sist endret 13. feb. 2024 13:26