Disse påstandene er ikke godt dokumentert, hevder Erling Barth, Kalle Moene og Axel West Pedersen i en kommentarartikkel i Søkelys på Arbeidslivet.
– Det er rett og slett ikke grunnlag for å si at vi har et særnorsk problem med mange trygdede eller mange som står utenfor arbeidslivet, sier Erling Barth, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
En kunnskapsbasert offentlig samtale
Forfatterne har brukt tall fra OECD som sammenligningsgrunnlag, og konkluderer blant annet med følgende:
- Vi har færre utenfor arbeidslivet eller utdanning enn de fleste land.
- Et høyt antall er sysselsatt eller i aktivitet også blant de unge og de som nærmer seg pensjonsalderen.
- Sammenlignet med andre land har vi mange på uføretrygd – men ikke mange personer på trygd i alt.
– Det er viktig at man ikke villeder om trygdeordningenes rolle og at man er presis når man diskuterer denne tematikken. Gjør man ikke det kan man bidra til å svekke oppslutningen om velferdsstaten og andre ordninger som er ment å redusere forskjellene – på feil grunnlag, sier Barth.
– Hvis mange tror det er flere utenfor arbeidslivet i Norge enn det som er tilfellet, og samtidig undervurderer de samme tallene for andre land, da har vi et problem.
Velferdsstaten er viktig for sysselsettingen
Tallene viser at land som har en stor og sjenerøs velferdsstat gjennomgående har en høyere andel av arbeidsstyrken i arbeid enn andre land. I lande som har en mindre sjenerøs velferdsstat blir mange uten arbeidsinntekt tatt vare på av familien, og inkluderes dermed ikke i tallene som viser andelen som er på trygd. De som ikke arbeider, får derfor mindre oppmerksomhet i disse landene selv om de i og for seg står enda mer på utsiden av samfunnet når de er avhengige av å bli forsørget av familien.
– Norge kommer best ut sammenlignet med en rekke land når vi ser på andelen i alderen 16–64 år som står utenfor sysselsetting, utdanning og opplæring. Dette til tross for vår høye andel uføretrygdede og vår sjenerøse velferdsstat, sier Erling Barth.
– Dette inkluderer blant annet land vi ellers liker å sammenligne oss med, som Sverige, Danmark, Island, Nederland, Tyskland og Storbritannia.
Uheldige politiske konsekvenser
Fortellingen om at trygdepolitikken sørger for at vi har et særnorsk problem med utenforskap og mange utenfor aktivitet og arbeid har ingen rot i virkeligheten, mener artikkelforfatterne.
– Det er klart vi alltid skal se etter måter ting kan gjøres bedre på, men det kan få uheldige konsekvenser dersom vi tar beslutninger på grunnlag av en feilaktig forestiling om et særnorsk utenforskap, sier Barth.
