Paasche, som leder NORMS-prosjektet om returpolitikk ved Institutt for samfunnsforskning, var invitert til UDIs ambassadeseminar for å bidra med akademiske perspektiver på hva som utgjør «bærekraftig reintegrering» blant migranter som ikke får oppholdstillatelse i Norge og som sendes tilbake til opprinnelseslandet sitt.
– Å kunne diskutere sensitive tema på saklig vis er en kjerneverdi i akademia. Retur er sensitivt i diplomatiske kretser, men jeg opplever stor lydhørhet for akademiske bidrag til diskusjonen på ambassadeseminaret, også når det er snakk om kritiske perspektiver, sier Paasche.
– Deltakelse på ambassadeseminaret flere år på rad har helt klart gitt en dypere forståelse av feltet. Det beriker forskningen, som igjen forhåpentligvis kan bidra til å styrke politikken, legger han til.
I løpet av arrangementet, som arrangeres årlig, deltok Paasche blant annet i en paneldebatt med ambassadører og representanter fra FN-byrået for migrasjon, IOM, samt Frontex, EUs grensekontrollbyrå.
Ser en endring i europeisk returpolitikk
Paasche forklarer at hans forskning ser på hvordan normer og oppfatninger kan være med å prege arbeidet med retur og reintegrering.
– Normer regulerer hva som anses som legitim og akseptabel retur, og disse påvirker derfor samarbeidet mellom vertsland og avsenderland. Assistert retur er for eksempel typisk foretrukket fremfor tvangsretur fordi det oppfattes som mer humant, sier Paasche.
– Nå ser vi økende interesse i Europa for å bruke sanksjoner og bistandspolitikk som pressmiddel for å få avsenderland til å ta imot tvangsreturnerte borgere. Det ble ansett som mindre legitimt tidligere, men har nå presset seg frem fordi retur ofte er vanskelig å enes om i praksis.
Paasche har flere ganger tidligere deltatt på UDIs ambassadeseminar. Han mener dette understreker at det er et behov for ytterligere forskning på retur- og reintegreringsfeltet.
– Jeg håper det er til gjensidig nytte, og er takknemlig for den høye tilliten mellom akademia og forvaltning i Norge som gjør dette mulig.
