Det er oppfordringen fra forskningssjef Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i en kronikk i Aftenposten nylig. Kronikken er bare én del av forskningen om migrasjon og integrering som foregår på ISF for tiden. Det høye antallet ukrainere kommer til Norge bringer opp spørsmålet om hvorfor asylsøkere og flyktninger ender opp i et land framfor et annet. Nylig publiserte Brekke, sammen med Marianne Røed og Pål Schøne, en akademisk artikkel om akkurat dette temaet i det anerkjente tidsskriftet International Migration Review.
Her ser de på hvordan utviklingen i lover og regler i europeiske land påvirker hvor ordinære asylsøkere ender opp, og finner at for dem så er muligheten for familiegjenforening det som veier tyngst. For ukrainerne er det litt annerledes. Denne gruppen kan søke om opphold og få familien etter i alle land i EØS-området. Dette gjør det enda viktigere å forstå hvordan ukrainerne som flykter fordeler seg i Europa.
– Vi vet foreløpig lite om hva som styrer ankomstene av ukrainske flyktninger, sier Brekke.
– Det som er sikkert er at det høye antallet gjør at både norske myndigheter og lokale aktører må tenke nytt for å sikre god inkludering i tiden som kommer. Det er forskernes oppgave å sørge for et godt kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet, ifølge Brekke.
I kronikken tar Brekke opp fem temaer han mener må bli gjenstand for en bredere, offentlig debatt:
- Det vil bli press på offentlige tjenester. Det er viktig med dialog med befolkningen om både mulighetene og utfordringene som kommer.
- Kapasiteten til mottak, kommuner, helsetjenester, skoler og mer vil bli strukket.
- Vi må være bevisst at Norge er en attraktiv destinasjon for asylsøkere – og hvorfor det er slik.
- Flyktningpolitikken overfor Ukraina er også forsvarspolitikk. Det er viktig at vi klarer å se dette i sammenheng og konsekvensene det medfører.
- Vi må være forberedt på fred og hva en fredsavtale vil innebære.
Seminar om mottaket av ukrainske flyktninger i Norden
Det er stor variasjon i hvordan myndighetene i de nordiske landene har håndtert ankomsten av de ukrainske flyktningene. Denne flyktningstrømmen har kommet i en periode der flyktning og innvandringspolitikk er heftig debattert i våre naboland. Dette er bakgrunnen for et seminar om mottaket av ukrainske flyktninger i Norge som arrangeres den 12 oktober.
– Dette blir en god anledning for å få en oppdatert forståelse for hvordan de nordiske regjeringene ser på flyktning og asylpolitikk i dagens situasjon. Sverige har for eksempel kommet med et minimumstilbud til ukrainerne, mens Norge tilbyr fullt introduksjonsopplegg og satser på integrering på linje med andre flyktninggrupper, avslutter han.
