Hvordan måle tidspunkt for avgang fra yrkeslivet i Norge? Om ulike definisjoner, metoder og resultater
Tale Hellevik, forsker I, NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet
Katharina Herlofson, forsker I, NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet
Axel West Pedersen, professor, NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet
Hvordan kan vi måle presist hvordan den typiske avgangsalderen utvikler seg og hvordan den varierer mellom grupper? I denne artikkelen redegjør forfatterne for ulike fremgangsmåter for å måle individers tidspunkt for avgang fra yrkeslivet, og henter eksempler fra nyere internasjonal og norsk forskning. Måling av avgangsalder er viktig for å kunne studere endringer i avgangsalder over tid, for å undersøke virkninger av politikk rettet mot økt sysselsetting og for å avdekke forskjeller på tvers av ulike grupper. Det er også nyttig for å kunne studere årsaker til – og konsekvenser av – tidlig eller sen yrkesavgang.
Forfatterne sammenligner resultatene fra to ulike måter å beregne avgangstidspunkt på, basert på henholdsvis surveydata og registeropplysninger. De finner at samsvaret mellom de to ulike måtene å beregne på er stort på aggregert nivå, men atskillig mindre på individnivå. Her får kun 41 prosent av utvalget samme avgangsalder med de to målene, og det er systematiske forskjeller i samsvaret mellom ulike kategorier av yrkesaktive.
For analyser av årsaker til eller konsekvenser av tidlig eller sen yrkesavgang er det nødvendig å vite så nøyaktig som mulig når avgangen skjedde for det enkelte individ. Artikkelen konkluderer med at det er viktig å være bevisst på hvilken betydning operasjonaliseringen som benyttes kan ha, gitt formålet med analysene som skal utføres.
Lederes syn på eldre arbeidssøkere: Hva kan ikke-svar fortelle oss?
Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Anne Skevik Grødem, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Arbeidsgiveres holdninger til eldre arbeidstakere er et tema som får stadig økende oppmerksomhet i forskningslitteraturen. Den demografiske utviklingen, med aldrende befolkninger og lave fødselstall, har skapt et politisk ønske i mange land om å få flere til å stå lenger i jobb. Det norske seniorpolitiske barometeret undersøker lederes holdninger til eldre arbeidstakere, og viser en uvillighet blant ledere når det gjelder å invitere eldre arbeidssøkere til intervju. Imidlertid har det vært lite oppmerksomhet rundt det faktum at en betydelig andel av respondentene unnlater å svare på spørsmålet om ved hvilken alder de vil være tilbakeholdne med å innkalle en kvalifisert søker til intervju. Hva kan disse «ikke-svarene» fortelle oss?
Denne kommentarartikkelen ser på mønstrene i «ikke-svarene» i spørreundersøkelsen til Norsk seniorpolitisk barometer. Analysen av 2021-runden avdekker at ledere som ikke har besvart spørsmålet om hvilken aldre, faktisk uttrykker mer positive holdninger til eldre arbeidstakere sammenlignet med de som har besvart spørsmålet. Analysene gjør det dermed rimelig å anta at hvis disse lederne hadde blitt overtalt til å svare på spørsmålet om Alder for skepsis til intervju, ville de bidratt til å trekke opp gjennomsnittsalderen. Dette tyder på at lederes holdninger til rekruttering av eldre kan være langt mer sammensatte enn det som ofte formidles.
