Fagsymposium: Et mer polarisert samfunn?
Det kommer stadig advarsler om at det norske samfunnet blir mer polarisert. Fagsymposiet i siste nummer at Tidsskrift for samfunnsforskning inneholder fem bidrag som på ulike måter undersøker i hvilken grad vi finner tegn til polarisering i det norske samfunnet. Bidragene fokuserer på to samfunnsområder som gjerne ses på som polariserte eller polariserende: politiske holdninger og offentligheten. Bidragene undersøker temaer som polarisering i holdninger til innvandring og likestilling, fiendtlige holdninger overfor politiske meningsmotstandere, hvordan den digitale offentligheten kan bidra til polarisering av politiske holdninger og overordnede trekk ved de skandinaviske landene som har motvirket polarisering.
Samlet tyder bidragene på at polarisering er lite treffende som en overordet beskrivelse av det norske samfunnet. Hvorvidt man finner polarisering, er avhengig av tema det snakkes om, og hvordan polarisering forstås og måles.
Artikler
Voldsutsattes reaksjoner og strategier
Hannah Helseth og Margunn Bjørnholt ser i sin artikkel «Ordinær møter ekstraordinær – voldsutsattes forståelser, mestringsstrategier og frigjøring fra voldelige partnere» på vold i parforhold og voldsutsattes reaksjoner og strategier. Forfatterne søker å bygge bro mellom motstridende forståelser av vold: på den ene siden forklaringer som legger vekt på individuelle trekk ved voldsutøvere og voldsutsatte, særlig knyttet til psykopatologi, diagnoser og rus, og på den andre siden feministiske perspektiver som kjønn og makt. Basert på analyser av 23 kvalitative intervjuer med personer som har opplevd vold, belyser artikkelen dynamikken mellom en "ordinær" voldsutsatt person uten spesielle problemer og en "ekstraordinær" voldsutøver, der psykopatologi, rusmisbruk eller annen form for marginalisering kan spille inn. Artikkelen undersøker hvordan de voldsutsatte forstår og tilpasser seg voldsutøveren, og avdekker hvordan det å leve med eller tilpasse seg en voldsutøver som oppfattes som syk eller marginalisert, utgjør en betydelig ekstra byrde for den voldsutsatte. Samtidig kan prosessen med å forstå voldsutøveren og plassere ansvaret for volden og problemene i forholdet hos ham, være en nøkkel til frigjøring.
Opphopning av levekårsproblemer
I artikkelen «Sosial eksklusjon og opphopning av levekårsproblemer: Nye eller tradisjonelle risikofaktorer?» undersøker Hans-Tore Hansen og Mathilde Skeide Horvei i hvilken grad det er tendenser til at ulike levekårsproblemer hoper seg opp og rammer noen grupper i samfunnet mer enn andre. Artikkelen undersøker en rekke ulike levekårsområder, og analyserer betydningen av «tradisjonelle» risikofaktorer, som lavt utdanningsnivå eller svak tilknytning til arbeid, og «nye» risikofaktorer, som å bo alene, være aleneforsørger eller ha innvandrerbakgrunn.
Analysene viser at flertallet i Norge ikke er utsatt for eksklusjon, og at det generelt ikke er sterke tendenser til at problemer hoper seg opp. Samtidig finnes en rimelig sterk tendens til at de som har problemer på ett område, også er mer utsatt for å ha problemer på andre områder. Både tradisjonelle risikofaktorer og nye risikofaktorer medfører økt risiko for å bli rammet, og spesielt gjelder dette for lav inntekt og materiell deprivasjon.
Mangel på teoretisk tørst på Politiutdanningen
Pål Winnæss har sett på kunnskapskulturen i norsk politiutdanning. I artikkelen «Fra praktiske ferskinger til ferske praktikere: Om kunnskap, kultur og identitet i politiutdanningen» har han fulgt politistudenter over tid for å undersøke hvordan de oppfatter ulike former for kunnskap, og hvordan disse oppfatningene forandrer seg gjennom studietiden.
På tross av at norsk politi skal jobbe kunnskapsbasert, viser Winnæss at forskningsbasert kunnskap står svakt blant studentene, og akademiske studier er hva studentene minst ønsker. I artikkelen diskuterer Winnæss hvorfor den praktiske politioppdragskunnskapen vurderes høyere enn den vitenskapelige og hvem mulige påvirkningsagentene er. Selv om Politihøgskolen fremmer forskningsbasert og vitenskapelig kunnskap, blir politistudentens orientering mot praksisorientert kunnskap styrket underveis i studieløpet.
