Hvordan arbeidsgivere og tillitsvalgte jobber med likestilling, mangfold og inkludering i arbeidslivet er et stadig mer aktuelt tema. Mange norske bedrifter har hatt kjønnsbalanse høyt på dagsorden de siste årene. Satsingene på likestilling har vært forankret i toppledelsen og ofte også blitt inkludert og presisert med klare mål i selskapenes strategi. Nyere studier viser også at private selskaper mener at mangfoldsarbeid lønner seg. Ifølge virksomhetene er likestilling og mangfold viktig for omdømmet, og fører til økt produksjon og fortjeneste. Samtidig tyder forskningen på at selv om flertallet av arbeidsgivere støtter opp om idealer om mangfold trenger ikke det å bety endring i praksis. Det er også store ulikheter i hva slags type mangfold virksomheter jobber med. Nylig kom NOU 2023:13 På høy tid. Både mandatet og utredningen fremhever at inkludering og tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet går altfor sakte, og at Norge har færre sysselsatte personer med funksjonsnedsettelser enn gjennomsnittet i OECD-landene.
Parallelt med virksomhetenes eget likestillings- og mangfoldsarbeid har det de siste årene blitt innført flere rettslige krav og plikter til at norske arbeidsgivere skal arbeide for å fremme likestilling og forhindre diskriminering. Gjennom åpenhetsloven og EU-direktivet CSRD plikter arbeidslivet å fremme menneskerettigheter og rapportere på virksomhetens innvirkning på klima og sosial bærekraft. En styrket Aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) trådte i kraft i 2020. Den pålegger private og offentlige arbeidsgivere et aktivt likestillings- og mangfoldsarbeid, og en plikt til å forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Virksomhetene skal rapportere om hva de gjør for å fremme likestilling, mangfold og hindre diskriminering langs alle diskrimineringsgrunnlag. Grunnlagene omfatter kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, alder, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Tema og eksempler
I dette temanummeret spør vi om, hvordan og hvorfor norske arbeidsgivere jobber med ikke-diskriminering, mangfold og likestilling. Hvordan forholder de seg til nye rapporteringskrav og plikter knyttet til dette arbeidet? Og fungerer det etter hensikten?
Vi ønsker bidrag som kan belyse både arbeidsgiver- og arbeidstakersidens arbeid for å motvirke diskriminering og fremme mangfold og likestilling. Vi ønsker bidrag med forskjellige tematiske og metodiske innfallsvinkler, basert på både kvalitative og kvantitativ metoder. Vi ønsker velkommen bidrag fra de ulike samfunnsvitenskapelige fagområdene, gjerne basert på en tverrfaglig tilnærming.
Eksempler på problemstillinger kan være:
Hvordan jobber norske arbeidsgivere med å forebygge trakassering, ikke-diskriminering, likestilling og mangfold? Hvilke begrunnelser har de for dette arbeidet? Hvilke diskrimineringsgrunnlag forholder de seg til, og på hvilken måte? Hvilke nytteverdier ser virksomhetene i skjerpede krav, og hvilke utfordringer møter de? Hva handler deres eventuelle skepsis eller motstand om? Hvordan håndheves pliktene, og hvordan fungerer lovgivning og plikter som politisk virkemiddel for å fremme mangfold i norsk arbeidsliv? Hvordan erfarer arbeidstakerne mangfoldsarbeidet? Hvem inkluderes og hvem tilrettelegges det for?
Tidsplan og praktiske forhold
Artikler som ønskes vurdert for publisering i temanummeret, sendes på e-post til isf-spa@samfunnsforskning.no. Frist for innsending til dette temanummeret er: 15. mars 2024. Har du en idé, men er usikker på om den passer? Send gjerne inn et sammendrag til redaktørene for vurdering.
Temanummeret vil bli publisert som nr. 4/2024 (desember 2024).
Bidrag fra andre skandinaviske land er velkomne. Artikkelen kan skrives på norsk, svensk eller dansk. Den skal inneholde et sammendrag på originalspråket og engelsk, samt nøkkelord på begge språk. En artikkel kan være inntil 50 000 tegn med mellomrom, inkludert tabeller, noter og referanser. Følg forfatterveiledningen for tidsskriftet.
Alle artikler vil gjennomgå anonym fagfellevurdering og vil gi publikasjonspoeng i det norske systemet. Tidsskriftet er Open Access og godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 hos NSD (Norge og Sverige), i Uddannelses- og Forskningsministeriets autorasjonsliste for serier (Danmark) og Publikationsforum (Finland). Det kreves ingen vurderings- eller publiseringsavgifter.
Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv. Vekten ligger på empiriske studier av både kvalitativ og kvantitativ karakter, men det utgir også kommentar- og debattartikler, bokanmeldelser og kunnskapsoversikter på arbeidslivsrelaterte tema. Tidsskriftet henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.
Redaktører for dette temanummeret er:
-
Erika Braanen Sterri, stipendiat, Fafo
-
Mari Teigen, forsker I ved ISF og leder for CORE – senter for likestillingsforskning
-
Runa Brandal Myklebust, forsker II ved ISF
