Lønner det seg å jobbe? Inntektsutvikling blant stønadsmottakere som øker sin arbeidsdeltakelse
Jon Ivar Elstad, forsker I emeritus, NOVA, OsloMet
Kristian Heggebø, forsker I, NOVA, OsloMet
Axel West Pedersen, professor, NOVA, OsloMet
I artikkelen tar forfatterne utgangspunkt i det politiske mantraet "det må lønne seg å arbeide", og undersøker hvordan økt arbeidsdeltakelse påvirker den økonomiske situasjonen til familier som i forkant fikk nesten alle sine inntekter fra overføringer fra velferdsstaten.
Elstad, Heggebø og Pedersen tar i bruk registerdata for 89 000 familier som i 2017 fikk det meste av sine inntekter fra velferdsordningene. Deres analyser viser at 18 prosent av familiene hadde større arbeidsdeltakelse i 2018, men at økningen i arbeidsinntekt ofte var liten.
For de fleste «lønte det seg» likevel å jobbe, men 30 prosent av de som økte arbeidsinntektene fikk uendret eller redusert disponibel inntekt. Dette, skriver forfatterne, skyldes som regel at de ikke klarte å kompensere for det økonomiske tapet ved bortfall av stønader. At økte arbeidsinntekter ikke nødvendigvis gir bedre forbruksmuligheter ville ifølge forfatterne vært mindre problematisk om de som ble rammet hadde god økonomi fra før. Mønsteret er imidlertid motsatt: Andelen lavinntektshusholdninger blant familiene som økte arbeidsinntektene uten å oppleve bedring i disponibel inntekt økte fra 43 prosent til 62 prosent i 2018.
Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre
Miriam Evensen, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Mari Teigen, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Hvordan oppfatter mødre og fedre de ulike delingsmodellene for foreldrepermisjon? Til tross for at fordeling av foreldrepermisjon er mye debattert, har dette så langt vært lite forsket på. Forfatterne bak denne artikkelen undersøker om det er forskjell mellom fedres og mødres syn på hvor stor del av permisjonen som bør øremerkes far, og om de kjønnsforskjellene de finner er knyttet til forskjeller i demografi, sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling.
Analysene viser at det er stor oppslutning om at en del av permisjonen skal være dedikert far, og at dagens tredeling av foreldrepermisjonen er alternativet som støttes av flest både mødre og fedre. Samtidig er det klart flere fedre som ønsker en likedelt ordning. At fedre i dette spørsmålet kan betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre er noe overraskende, all den tid tidligere studier har vist at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner. Dette funnet, skriver forfatterne, tyder på at det behov for bedre analyser av hva som har betydning for oppslutning om likestilling. Kanskje har spørsmålene som ofte stilles i liten grad truffet menns likestillingsutfordringer?
SPA ønsker bidrag om likestillings- og mangfoldsarbeid i arbeidslivet
I 2024 vil tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet se nærmere på hvorvidt, hvordan og hvorfor norske arbeidsgivere jobber med ikke-diskriminering, mangfold og likestilling. Send inn ditt bidrag til temanummeret nå. Du finner mer informasjon i denne nyhetsartikkelen.
Søknadsfrist 15. mars 2024. Kontakt redaksjonen her.
