Pressen sviktet i Baneheia-saken

I mange år ville ikke pressen lytte til de kritiske motstemmene som mente Viggo Kristiansen var blitt utsatt for et justismord. Først da rettsvesenet snudde og riksadvokaten beklaget, fulgte pressen etter.

portrettfotografi av kjersti thorbjørnsrud

Kjersti Thorbjørnsrud

Det er blant hovedkonklusjonene i en delrapport skrevet av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning. Rapporten er en del av en kritisk gjennomgang av mediedekningen i Baneheia-saken, utgitt av Norsk presseforbund og Stiftelsen Fritt ord.

– Jeg syns det er helt på sin plass å si at pressen sviktet sitt samfunnsoppdrag i denne saken. De kom altfor sent på banen og hadde altfor stor tillit til autoritetene og myndighetene, sier Thorbjørnsrud. Hun skrev denne uken en gjennomgang av saken i Morgenbladet, der hun tar for seg flere av funnene i rapporten.

Thorbjørnsrud anerkjenner presseetikkens prinsipp om varsomhet, men mener at pressen i for stor grad bruker hensynet til de etterlatte som en forklaring på at de ikke satte seg inn i svakhetene ved etterforskningen og de tekniske bevisene i saken.

– «Alle» var jo enige i dommen mot Viggo Kristiansen. Samtidig må vi erkjenne at pressen gjorde seg for avhengige av politi og rettsvesen som kilde, og at de rett og slett ikke var interessert i å lytte til kritiske motstemmer og grave mer i bakgrunnen for etterforskningen og domfellelsen.

Norsk presseforbund og Stiftelsen Fritt ord har som mål at arbeidet med Baneheia-saken skal bidra til viktige diskusjoner både om den kritiske samfunnsdebatten og medienes rolle, skrev Knut Olav Åmås og Elin Floberghagen i Aftenposten denne uken.   

Norsk presseforbund har også publisert et opptak fra presentasjonen av rapporten og det påfølgende seminaret, der Kjersti Thorbjørnsrud er en av deltakerne.

Av Iver Kleiven
Publisert 13. okt. 2023 09:00