Truer utenlandsk eierskap den norske modellen?
I artikkelen “Hvilke konsekvenser har utenlandsk eierskap for den norske samarbeidsmodellen? En case-studie fra norsk prosessindustri” undersøker forfatter Dag Ove Skjold hvordan den norske, tillitsbaserte samarbeidsmodellen i næringslivet står seg i møte med utenlandsk eierskap.
Tidligere forskning har konkludert med at globaliseringen, og påfølgende internasjonalt eierskap, har hatt en negativ innflytelse på den norske samarbeidsmodellen. Denne artikkelen viser derimot at bildet er mer sammensatt: Erfaringer fra to større industribedrifter er nesten utelukkende positive, og det henger sammen med to forhold: sterke fagforeninger og eierskapets strategiske innretning.
Kvalitativ komparativ analyse (QCA) på norsk
Kvalitativ komparativ analyse (QCA) er en metode for å forstå og undersøke årsakssammenhenger i den sosiale verden, og har fått økt betydning i den internasjonale forskningslitteraturen. Jacob Aasland Ravndals har skrevet en introduksjon til sett-teori og kvalitativ komparativ analyse (QCA) for et norsk publikum.
I artikkelen “En samfunnsvitenskapelig introduksjon til sett-teori (mengdelære) og kvalitativ komparativ analyse (QCA)” beskriver forfatteren sett-teoretiske grunnprinsipper og forklarer når QCA kan være egnet som forskningsstrategi. Deretter gis en stegvis gjennomgang av QCA med utgangspunkt i konkrete empiriske eksempler. Avslutningsvis diskuterer Ravndal kjente innvendinger mot QCA.
Samskapende frivillighetssentraler
Der norske frivilligsentraler tidligere har vært rettet mot egne aktiviteter og tjenester, har det over tid blitt lagt mer vekt på deres rolle som et koordinerende bindeledd mellom lokale behov for tjenester og frivillige hjelpere. Dette viser forfatterne Ivar Eimhjellen og Eugene Guribye i artikkelen “Frivilligsentralane i Noreg: Har dei ein bindeleddsfunksjon?” Artikkelen undersøker i hvilken grad en slik bindeleddsfunksjon og deltakelse i samskapingsprosesser er del av frivilligsentralene sin faktiske virksomhet. Artikkelen viser at dette er tilfelle, og gjenspeiler en større oppmerksomhet om «samskaping» de siste årene.
Debattinnlegg og bokmeldinger
I tillegg inneholder nummeret to debattinnlegg som svar på artikkelen “Brent jord: langsiktige politiske konsekvenser av nedbrenning og tvangsevakuering i Nord-Troms og Finnmark” av Marcus Buck, Joakim Aalmen Markussen, Tor Midtbø og Jonas Stein. Her studerer forfatterne langsiktige kausale effekter av nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark på valgdeltakelse og oppslutning om Arbeiderpartiet ved hjelp av moderne kvantitative forskningsdesign. I dette nummeret får forfatterne kritikk fra utenfor samfunnsfagene – fra historikere og en naturviter.
I innlegget “Modellenes tyranni 2.0” hevder historikerne Einar Niemi og Hallvard Tjelmelands at forfatternes analysemodeller ikke tåler å bli testet mot relevant empiri og at forfatterne har gjort modellene til selve målet for studien. De argumenterer for at artikkelen dermed har gitt ny aktualitet til Seips gamle Rokkan-kritikk om «modellenes tyranni». Matematikeren Kristoffer Rypdals er i sitt innlegg “Kausale design – Et gjennombrudd i samfunnsfagene eller keiserens nye klær?” også kritisk til analysene og mer allment til rutinemessig bruk av slike metoder i samfunnsfagene. Ved hjelp av rasjonell skepsis og sunn fornuft hevder han imidlertid at disse metodene likevel kan bli et verdifullt tilskudd til fagene.
Endelig har Cato Y. Hemmingby lest Helge Renås “Krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv”, mens Atle Møen diskuterer praktisk skjønn og dømmekraft basert på bøkene “Decartes’ Error: Emotion, Reason and the Human Brain” av Antonio Damasios og “The Political Mind: A Cognitive Scientist’s Guide to Your Brain and Its Politics” av George Lakoffs.
