Covid-19 blant gjestearbeidere i Norge
Under pandemien ble gjestearbeidere, eller ikke-bosatte arbeidsinnvandrere, gjenstand for kraftige smitteverntiltak gjennom strenge innreiserestriksjoner for å hindre «importsmitte». En ny studie av Martin Henrik Hunting, Ingrid Hjort og Hege Marie Gjefsen undersøker om gjestearbeidere faktisk hadde høyere sannsynlighet for påvist koronasmitte enn befolkningen ellers. Forfatterne sammenligner smitten blant ikke-bosatte arbeidsinnvandrere og en tilsvarende sammenligningsgruppe i den norske befolkningen.
Analysene viser at det var lavere forekomst av covid-19 blant gjestearbeidere enn i sammenligningsgruppa når man tar hensyn til kjønn, alder, yrke og lokalt smittetrykk. Det var heller ingen forskjell i testatferd, målt som andel positive tester mellom de to gruppene. Hunting, Hjort og Gjefsen diskuterer hvorvidt mangel på kunnskap, rapporter om høy smitteforekomst blant innvandrere generelt og vanskelig tilgjengelige data kan ha bidratt til en forventing om at de ikke-bosatte arbeidsinnvandrerne var en gruppe med større smittefare.
Byrom i skvis: Mellom attraksjon og interaksjon
Sverre Bjerkeset studerer den spontane, vennligsinnede interaksjonen mellom fremmede i «nye» privateide offentlige rom. Utgangspunktet er et mangeårig etnografisk feltarbeid i Oslo, hvor forfatteren har analysert og sammenlignet samspillet mellom mennesker i et tradisjonelt byrom (Grønland) og et nytt prestisjefylt byrom (Tjuvholmen).
Forfatteren finner at det er store ulikheter i kontaktskapende omstendigheter i de to områdene. Hvor man på Grønland ser tilfeller av samtaler, nikk og passiarer regelmessig, er «nye» Tjuvholmen preget av mer episodisk samhandling. Bjerkeset argumenterer for at det har skjedd et skifte i bypolitikken og -planleggingen hvor en markedsstyrt forståelse av attraktive fysiske og sosiale omgivelser har fått forrang i prestisjefylte byutviklingsprosjekter, på bekostning av det ordinære bylivets mer uoversiktlige og ikke-planlagte interaksjoner.
For gammel til jobbintervju?
Med en innkommende eldrebølge er det et klart politisk mål å få flere til å stå lengre i arbeid. Dermed må også flere eldre kunne bytte jobb seint i yrkeslivet. Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød ser i denne artikkelen nærmere på hvordan lederes holdninger til eldre arbeidstakere henger sammen med ved hvilken alder de nøler med å innkalle en kvalifisert kandidat til intervju.
For å forstå hva det er lederne er bekymret for når de vurderer en eldre arbeidssøker, bruker forfatterne data fra seniorpolitisk barometer 2021, som inneholder 1 200 lederintervjuer fra privat og offentlig sektor.
Funnene viser at det er en sammenheng mellom ledernes oppfatninger av eldre arbeidstakere og ved hvilken alder de nøler med å kalle inn søkere til intervju, og det er særlig lederne som uttrykker de mest negative holdningene til eldre arbeidstakere som oppgir en lavere alder for når de blir skeptiske til å kalle inn en søker til intervju. Videre finner forfatterne at når ledere nøler med å kalle inn eldre søkere til intervju, er det særlig knyttet til en bekymring for at eldre ikke er tilstrekkelig allsidige og fleksible. Forfatterne argumenterer for at hvis man skal nå det politiske målet om at flere skal stå lenger i jobb, blir det viktig å utfordre negative forestillinger om eldre arbeidstakeres egenskaper.
Forskningskommentar
I tillegg til de tre artiklene, inneholder dette nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning en forskningskommentar om politiets krise- og gisselforhandleres (KGF). Nina Jon viser hvordan suksessen til KGF i stor grad bygger på å bryte med tradisjonell operativ politikultur. I studien skisseres fire sentrale brudd med tradisjonell politikultur: «Fokus på å forhandle, ikke aksjonere», «Ikke fokus på å miste autoritet», «Evne til å tenke strategisk og evne til å tenke reversering» og «Kunnskap om og forståelse for folk i krise». Jon argumenterer for at funnene kan ha stor overføringsverdi til operativt politiarbeid.
