Studien avdekker at respondentenes bakgrunn, slik som alder, kjønn, utdanning og inntekt, har betydning for hvilke holdninger de har til KI.
– Vi ser at det er større skepsis blant eldre og personer med lavere utdanning til KI, mens yngre og høyt utdannede på sin side viser større åpenhet for å ta i bruk den nye teknologien, sier Øyvind Bugge Solheim, hovedforfatteren bak studien.
Usikkerhet i arbeidslivet
En sentral del av denne studien ser på nordmenns syn på KIs mulige påvirkning på arbeidslivet. Blant de som svarer på undersøkelsen er det en utbredt bekymring for at KI vil skape mer arbeidsledighet.
– Likevel er mange optimistiske. Det er et håp om at KI kan ta over en del kjedelige og repetitive oppgaver og dermed ikke endre arbeidsoppgavene til det verre, sier Solheim.
Tillit til kunstig intelligens
Solheim og medforfatter Bernard Enjolras presenterer denne studien i form av et nylig publisert notat. Her tar de også for seg nordmenns tillit til KI. Selv om nordmenn generelt har høy tillit til institusjoner slik som Stortinget og til næringslivet sammenliknet med andre land, viser notatet at tilliten til kunstig intelligens er veldig lav. Tilliten er også til en viss grad knyttet til kjønn, alder, utdanning, inntekt og bruk.
– Det ser ut til at det er særlig bekymring knyttet til påvirkningen på samfunnet som henger sammen med tilliten til KI, sier Solheim.
– Bekymring for arbeidsledighet eller negative konsekvenser på arbeidsplassen ser derimot ikke ut til å henge sammen med tilliten til KI når vi også tar med syn på konsekvensene for samfunnet.
Notatet viser også at det er ganske store forskjeller i befolkningen når det kommer til bruk og holdninger til kunstig intelligens.
– Kort oppsummert ser vi at det er de med høy utdanning og høy inntekt som i størst mulig grad benytter seg av KI og ser mulighetene i det. Det er mulig at vi ser framveksten av et nytt digitalt skille innen KI, som igjen kan tenkes å bidra til økt ulikhet siden det er de ressurssterke som bruker KI i størst grad.
