Lønnsgapet mellom menn og kvinner vedvarer
Etter flere år med gradvis nedgang i lønnsgapet, har utviklingen stoppet opp. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner i 2022 utgjorde 87,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn, mens forskjellen var noe mindre i 2019, da kvinner tjente 87,8 prosent av lønnsnivået til menn. Funn fra CORE-rapporten Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet av Ines Wagner, Live Kjos Fjell, Marte Marie Frisell og Kjersti Misje Østbakken kan leses i faktaarket Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Fortsatt flere kvinner enn menn i høyere utdanning
Kjønnsfordelingen i høyere utdanning har ligget jevnt siden år 2000. Da var det 60 prosent kvinner og 40 prosent menn blant studentene i høyere utdanning, og det er det fremdeles. Andelen kvinner i høyere utdanning økte jevnt og trutt fra 1970-tallet, da kvinner var i mindretall, og har ligget stabilt på 60 prosent siden 2001. Overrepresentasjonen av kvinner i de fem største kvinnedominerte faggruppene (førskolelærer, pleie og omsorg, lærerutdanningene, psykologi og sosialfag) utgjør nesten tre fjerdedeler av overrepresentasjonen av kvinner i høyere utdanning. Liza Reisel og Sara Seehuus skriver om kjønnsfordeling i høyere utdanning her: Flere kvinner enn menn i høyere utdanning
Langt unna mål om kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet?
Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnssegregert. Arbeidsmarkedet beveger seg mot mer kjønnsbalanse over tid, men denne utviklingen går sakte. At unge kvinner og menn tar mindre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg enn sine foreldre, er et viktig bidrag til å redusere kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Det er oftere kvinner som velger utradisjonelt, mens menn velger mer tradisjonelt. Forskjellen mellom generasjoner er ikke stor nok til å gi kraftige utslag fra år til år, både fordi forskjellen i kjønnssegregeringen mellom generasjoner er relativt beskjeden og fordi utskiftingen av eldre arbeidstakere bare omfatter en liten andel av alle sysselsatte, omlag 50 000 av 2–3 millioner hvert år. I rapporten Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet skriver Kjersti Misje Østbakken, Liza Reisel, Pål Schøne, og Erling Barth om kjønnssegregering i arbeidsmarkedet.
Menn dominerer i toppstillinger, særlig i næringslivet
Hele ledersjiktet i det norske arbeidslivet er dominert av menn. CORE Topplederbarometer viser at på toppen av norsk næringsliv er bare 15,5 prosent av administrerende direktører kvinner. Kun i forsvaret dominerer menn mer enn i næringslivet. Selv om menn også dominerer i administrative toppstillinger i kultursektoren, politikken, forskning og høyere utdanning, så er det på disse områdene nær kjønnsbalanse på toppen. Mari Teigen presenterer funn om elitenes holdninger til likestilling i faktaarket Norske makteliters holdninger til likestilling
Fortsatt langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister
Langt flere kvinner enn menn mottar minstepensjon fra folketrygden. Ved utgangen av 2022 var nesten 24 prosent av alle pensjonerte kvinner minstepensjonister, mens det samme bare gjaldt 4 prosent av menn. Andelen kvinner med minstepensjon har likevel blitt mindre over tid, i takt med at flere kvinner har vært i arbeidslivet og tjent opp egen pensjon. I 2012 var det for eksempel hele 36 prosent av kvinnene som var minstepensjonister. Når det gjelder tjenestepensjonene er det en tendens til at kvinnedominerte bransjer i privat sektor har dårligere tjenestepensjoner enn bransjer der menn dominerer, og dessuten noe sjeldnere AFP. Dette balanseres likevel av at flere kvinner enn menn jobber i offentlig sektor, der alle har AFP og tjenestepensjonen er god. I artikkelen Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet skriver Anne Skevik Grødem om kjønn, de ulike pensjonsordningene og fordelingsvirkninger av det norske pensjonssystemet.
Flere er positive til likestilling i hjemmet og i yrkeslivet
I senere år er det observert en tendens til økende likestillingsskepsis og antifeminisme i en rekke land. Dette er imidlertid ikke tilfellet i Norge – tvert imot. Vi finner en markant økende oppslutning om likestilling blant kvinner og menn i yrkeslivet og familien, og ingen tendens til økende motstand eller skepsis til verdien av likestilling. Mari Teigen og Hege Kitterød skriver om holdninger til arbeidsfordeling mellom menn og kvinner, både i hjemmet og i yrkeslivet her i Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering?
