ESS er et felleseuropeisk forskningssamarbeid som gjennomfører en stor spørreundersøkelse i over tretti land annenhvert år.
– European Social Survey har veldig stor betydning, ikke bare for oss forskere, men for samfunnet som helhet. Informasjonen som hentes inn lar oss se på utviklingen i for eksempel holdninger og politiske synspunkter, levekår og adferdsmønstre i Europa over tid, sier Segaard.
– For å kunne forstå ulike forhold knyttet til samfunnet er dette en gullgruve.
Målet til ESS er å skaffe kvalitetsdata som nettopp kan bidra til å vise utviklingen i Europa, både innad i enkeltland og mellom land. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2001.
Siden oppstarten har ESS basert seg på fysiske intervjuer med respondenter. En av utfordringene fremover er en planlagt omlegging til delvis digitale besvarelser.
– En viktig oppgave for metoderådet (Methods Advisory Board) blir å sørge for at denne omleggingen går så smertefritt som mulig slik at vi fortsatt kan hente ut kvalitetsdata fra ESS, sier Segaard.
– Den store utfordringen her er at det er veldig stort sprik i hvor langt ulike europeiske land har kommet i digitaliseringen.
Flere norske representanter
I tillegg til Segaard er tre andre nordmenn valgt til sentrale posisjoner i ESS, blant annet OsloMet-professor, og tidligere direktør for ISF, Ann-Helén Bay, som skal lede ESS’ generalforsamling. Elisabeth Ivarsflaten fra Universitetet i Bergen og Kjell Gunnar Salvanes fra NHH Norges Handelshøyskole er valgt som medlemmer til det vitenskapelige råd (Scientific Advisory Board).
Segaard er glad for den gode representasjonen fra Norge. Men enda viktigere har det vært å få på plass representanter fra instituttsektoren.
– Tradisjonelt har universitets- og høyskolesektoren vært tungt representert i ESS. Forskningsrådet har jobbet for å få den norske instituttsektoren representert, og det kan vi som institutt være glade for.
