I rapporten Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021, som ble lagt frem denne uka, har Marte Strøm og medforfatterne Sara Cools og Maria Forthun Hoen undersøkt omfanget av det vi kaller atypisk arbeid i norsk arbeidsliv – midlertidig ansatte, ansatte i vikarbyråer og de som jobber som selvstendige oppdragstakere.
– Vi bruker registerdata for å se på omfanget av atypisk arbeid i økonomien som helhet, både innad i næringer og yrker og fordelt på ulike befolkningsgrupper, sier Marte Strøm.
– Vi har også undersøkt utviklingen i kvaliteten på jobbene ved hjelp av ulike mål på inntekts- og arbeidsvilkår, og vi har sett på andelen arbeidstakere som beveger seg fra én tilknytningsform til en annen, for eksempel fra midlertidig til fast jobb.
Størst vekst nederst i inntektsfordelingen
Tallene viser blant annet at utviklingen er stabil, og at fast arbeid ikke har blitt mindre vanlig i økonomien som helhet. Fordelingen mellom ulike atypiske tilknytningsformer har allikevel endret seg over perioden. Det har blitt mindre vanlig å være selvstendig oppdragstaker og mer vanlig å være vikar eller midlertidig ansatt.
– Tallene viser også at midlertidig arbeid og vikarbyråarbeid er mest vanlig nederst i inntektsfordelingen, og det er også her veksten har vært størst. Selvstendige befinner seg typisk i den øverste eller den nederste delen av inntektsfordelingen, sier Strøm.
Grupper som i størst grad har en atypisk tilknytning til arbeidsmarkedet er innvandrere og personer med lav utdanning, og disse har også i mindre grad overgang til fast arbeid året etter enn gjennomsnittet.
Du kan lese hele rapporten her.
