Norge og andre land i Europa har bestemt at de flyktningene fra Ukrainia skal få såkalt midlertidig kollektiv beskyttelse. Den åpner for raskt mottak, effektiv bosetting, men innebærer også at flyktningene vender tilbake til hjemlandet hvis eller når det blir mulig.
Denne ordningen har blitt brukt i Norge to ganger tidligere, i mottak av bosniske flyktninger i 1993 og i 1999 overfor flyktninger fra Kosovo. Forskere ved Institutt for samfunnsforskning fulgte begge disse rundene med midlertidig beskyttelse.
Denne forskningen gir unik innsikt i ordningens positive sider, men også i de politiske og menneskelige utfordringene som oppstår hvis det tar lang tid før det blir mulig å vende tilbake til hjemlandet.
I studiene nedenfor beskrives midlertidig kollektiv beskyttelse som ambisiøs, tidsskjør og politisk forførende. For flyktningene fant forskerne at midlertidigheten etter hvert medførte en opplevelse av retningsløshet og et ønske om et normalliv.
Her kan du lese mer om forskningen:
- Jan-Paul Brekke, kronikk i Aftenposten: Vi står overfor en masseflukt. Hvordan bør Norge håndtere den? (2022)
- Doktorgradsavhandling, Velkommen og farvel? : midlertidig beskyttelse for flyktninger i Norge, Jan-Paul Brekke (2001)
- Forskningsrapport: Norge, tur og retur. Midlertidig opphold for kosovoflyktninger, Jan-Paul Brekke (2002)
- Jan-Paul Brekke (2010), The Dilemmas of Temporary Protection ‐ the Norwegian Experience
- Aina T, Altamiranom Maria Applequist, Jan-Paul Brekke, Jens Vedsted-Hansen (1998), En ny flyktningpolitikk i Norden? Midlertidig beskyttelse på 1990-tallet.
