I tillegg inneholder nummeret én forskningskommentar og to bokmeldinger. Les hele utgaven nr. 2 av Tidsskrift for samfunnsforskning her.
Hva var de langsiktige konsekvensene av Brent jords taktikk i Nord-Norge?
Høsten 1944 iverksatte den tyske okkupasjonsmakten operasjon «Nordlicht», også kjent som «den brente jords taktikk». De enorme materielle ødeleggelsene og de menneskelige omkostningene av denne operasjonen er godt dokumentert, men vi vet mindre om de langsiktige politiske konsekvensene. I artikkelen «Brent jord: langsiktige politiske konsekvenser av nedbrenning og tvangsevakuering i Nord-Troms og Finnmark» analyserer Marcus Buck, Joakim Aalmen Markussen, Tor Midtbø og Jonas Stein effektene av den brente jords taktikk på politisk integrasjon og deltakelse.
De finner at både valgdeltakelsen ved stortingsvalg og oppslutningen om Arbeiderpartiet falt mer i de nedbrente kommunene enn i andre nordnorske kommuner og i landet som helhet etter 1945. De finner en kortsiktig nedgang i valgdeltakelsen rett etter krigen i de berørte kommunene, mens den langsiktige negative effekten for Arbeiderpartiet kom først til syne på 1970-tallet.
Foreldres nabolagstrategier for barn og unge
Nabolaget er en viktig arena for barn og unges oppvekst, og mange studier dokumenterer såkalte nabolagseffekter: barn og unges livssjanser påvirkes av nærmiljøet de vokser opp i. Få studier i denne litteraturen har studert hvilke strategier foreldre bruker for å utvikle barnas relasjon til nabolaget. I artikkelen «Foreldres nabolagstrategier for barn og unge: danne, styrke og skjerme» bygger Ingar Brattbakk et analytisk rammeverk for å styrke forståelsen av foreldres aktive nabolagsstrategier.
Brattbakk utvikler en typologi over foreldres nabolagsstrategier som skiller mellom i) å danne eller herde barna ved at de eksponeres for nabolaget, ii) å styrke nabolaget for å bedre oppvekstmiljøet og iii) å skjerme barna fra uheldige sider ved nabolaget enten ved å bli boende og samtidig kontrollere barnas involvering i nabolaget eller ved å flytte bort.
Samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste
I artikkelen «Integrasjon av helsetjenester: åtte teser om samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste» presenterer Erlend Vik og Arve Hjelseth et teoretisk perspektiv på samhandling og integrasjon i helsetjenesten. Forfatterne spør hva som er forutsetningene for samhandling i helsetjenesten, og hvordan samhandling kan skape sosial integrasjon. Med utgangspunkt i Luhmanns teori om sosiale systemer og skandinavisk systemteori presenterer de åtte teser om hvordan strukturelle forhold ved norsk helsetjeneste påvirker mulighetene for samhandling, hvordan vi kan forstå samhandling som sosialt fenomen, og hvordan samhandling kan skape sosial integrasjon. Tesene utgjør en samlet argumentasjonsrekke som belyser sentrale spenninger og paradokser i helsetjenestens organisering.
Forskningskommentar og bokmeldinger
I forskningskommentaren «På stedet hvil? En kritisk analyse av norsk forskning om samhandling i helse- og omsorgstjenesten» undersøker Johans Tveit Sandvin, Christian Lo og Janne Paulsen Breimo hva som karakteriserer nyere norsk forskning om samhandling i helse- og omsorgssektoren og i hvilken grad denne forskningen bidrar til kunnskap om hva som kan styrke samhandlingen i sektoren. Forfatterne finner at forskningsfeltet preges av eksplorerende studier med et anvendt siktemål og svak teoretisk forankring. De konkluderer videre med at studiene bidrar lite til å belyse samhandlingsutfordringene i helse- og omsorgstjenestene utover å påpeke at det samhandles for lite, og at samhandling er noe tjenestene strever med. Slik bidrar denne forskningen først og fremst til å legitimere behovet for mer forskning.
I tillegg er det to bokmeldinger med i denne utgaven av tidsskriftet. Ann Nilsen anmelder boken «Likestilling i akademia, Fra kunnskap til endring» av Øystein Gullvåg Holter og Lotta Snickare (red.) og Roar Hager vurderer Tore Bakkens «Samfunnets konstitusjon – Searle versus Luhman».
