ISF-forsker Karl Henrik Sivesind deltar i NOU-utvalg

Kommunal- og distriktsdepartementet offentliggjorde det regjeringsoppnevnte utvalget 12. august. ISF-forsker Karl Henrik Sivesind deltar i utvalget som skal gjennomgå kommersiell drift av velferdstjenester.

ISF-forsker Karl Henrik Sivesind.

Utvalget skal levere resultatet i form av en NOU til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 20. juni 2024. De skal i tillegg levere en delrapport med framlegg om juridisk definisjon av ideelle virksomheter.

– Eg er svært nøgd med at vi no har fått på plass eit breitt samansett utval med relevant kompetanse og erfaring, og med representantar frå ulike delar av landet. Det er eit viktig arbeid utvalet skal utføre, sier kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.

ISF-forsker Karl Henrik Sivesind er blant dem som skal delta i utvalget, satt sammen av representanter med variert fag og erfaringsbakgrunn. Sivesind forsker blant annet på frivillig arbeid, frivillige organisasjoner og ideelle velferdsaktører.

Ulike driftsmodeller for velferdstjenester

Utvalget skal utrede ulike alternative modeller innenfor ulike tjenesteområder. Utredningen tar utgangspunkt i tre hovedmodeller: 1) offentlig egenregi, 2) ideell drift samt kombinert offentlig egenregi og ideell drift, 3) fortsatt kommersiell drift med strengere regulering.

De ulike modellene utgjør alternative valg for politisk styring av de ulike tjenesteområdene. Følgende sektorområder skal særlig undersøkes av utvalget:

  • barnehager
  • skoler (grunnskoler og videregående skoler)
  • barnevern
  • eldreomsorg (både i institusjon og heimebaserte tjenester)
  • spesialisthelsetjenester, blant annet innen rus, psykiatri, habilitering, rehabilitering, kirurgi
  • asyl- og flyktningmottak
  • arbeidsmarkedstiltak

Flere av modellene er allerede i bruk

Innen sykehus er det allerede en modell med ideell drift der sykehus, som i mange tilfeller er eid av diakonale stiftelser, får tildelinger fra helseforetakene på linje med de offentlige sykehusene. Stortinget har anmodet om at slike ideelle aktører skal prioriteres fremfor kommersielle aktører, og om at ideelle skal øke sin andel av budsjettet for helse og omsorg til 10%, noe som betyr kraftig vekst.

– Det er mange eksempler som viser at det i flere år har vært politisk vilje til å fremme ideell drift og regulere kommersiell drift strengere. Det nye utvalget som skal gjennomgå kommersiell drift vil vurdere lignende styringsmodeller og andre alternativer for hvert tjenesteområde i mandatet, sier ISF-forsker Karl Henrik Sivesind. 

Det har også kommet forskrift og veileder om hvordan offentlige oppdragsgivere kan reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. Innen barnevern har Stortinget vedtatt at ideelle skal opp på 40% av institusjonsplassene samtidig som det offentlige ikke reduseres, noe som betyr at det ikke blir mange kontrakter til kommersielle.

ISFs forskning på feltet

En kort oversikt over fordelingen av sysselsetting mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører og endringer i politikk og styringsmodeller presenteres i en ISF-rapport med et kapittel om «Ideelle aktørers sysselsetting på velferdsfeltet i Skandinavia». Les hele rapporten her.

Analysene bygger på flere av ISFs forskningsrådsprosjekter:

Emneord: Sivilsamfunn
Publisert 17. aug. 2022 14:58 - Sist endret 26. feb. 2024 15:26