Årets første artikler fra Søkelys på arbeidslivet

Tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet har fra årsskiftet gått over til løpende publisering. Årets to første artikler handler om pensjon.

– Vi håper at løpende publisering vil bidra til at vi raskere kan publisere artikler som er relevante for pågående debatter om arbeidslivet, sier redaktørene Ragni Hege Kitterød og Marianne Røed.

Løpende publisering betyr at det ikke lengre er noen frister for innlevering av manuskripter, men at redaksjonen fortløpende vil vurdere, bearbeide og publisere artikler som blir sendt inn.

Les alle artiklene her (idunn.no).

Innvandreres pensjonsatferd

Innvandrere fra lavinntektsland har en tendens til å forlate arbeidslivet tidligere enn norskfødte. I artikkelen "Innvandreres pensjoneringsatferd" undersøker Bernt Bratsberg og Knut Røed om reformene i det norske pensjonssystemet har bidratt til å endre på dette.

De studerer effekten av AFP-reformen i privat sektor, som innebar at det ble langt mer lønnsomt å fortsette i jobb fram mot 67 års alder. De finner at både innvandrere og norskfødte i større grad utsetter avgangen fra yrkeslivet. Effekten var imidlertid større for innvandrere fra lavinntektsland enn for norskfødte, noe som innebar en utjevning av avgangsratene mellom innvandrere og norskfødte.

Forfatterne finner også tegn til en økning i andelen innvandrere som forblir i arbeidslivet fram til tidligpensjonsalder (62 år). Samlet sett ser det dermed ut til at forskjellen i andelen sysselsatte mellom eldre innvandrere og norskfødte kan bli mindre i årene som kommer.

Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv

I artikkelen "Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv?" undersøker Elin Halvorsen og Axel West Pedersen om det reformerte pensjonssystemet i folketrygden omfordeler fra rik til fattig når man tar hensyn til at grupper med lang utdanning og grupper med høy inntekt, har høyere forventet levealder enn grupper med kort utdanning og grupper med lav inntekt, og dessuten har en tendens til å stå lenger i jobb.

De studerer sammenhengen mellom den enkeltes tidligere livslønn og summen av pensjonsytelser som vedkommende kan forvente å motta som pensjonist. De finner på denne måten at pensjonssystemet er svakt omfordelene i et livsløpsperspektiv. Dette har først og fremst sammenheng med en særlig progressiv beskatning av pensjonsinntekter. Omfordelingen fra rik til fattig er konsentrert i ytterkantene av inntektsfordelingen.  

Les alle artiklene fra Søkelys på arbeidslivet her (idunn.no)

Av Silje Hvilsom Kvanvik
Publisert 15. feb. 2022 12:19 - Sist endret 15. feb. 2022 12:19