ISF-familien har vokst med to medlemmer: Ester Bøckmann og Trond Flaarønning skal ta doktorgraden sin hos oss. Ester skal forske på kjønn, familie og arbeidsliv, mens Tronds doktorgradsprosjekt handler om utbredelsen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Begge to er tilknyttet forskningsprosjekter som er finansiert av Norges forskningsråd.
Interessert i hvordan folk tenker og handler
Ester Bøckmann er samfunnsøkonom, men forteller at hun har lite interesse av makroøkonomiske spørsmål om for eksempel rentepolitikk. Hun ble trukket mot samfunnsøkonomien fordi den gir verktøy og metoder som kan brukes til å studere en rekke ulike temaer i samfunnet.
– Mange samfunnsøkonomer er misunnelige på naturvitenskapene som kan gi klare svar med to streker under. Min faglige misunnelse går heller mot kvalitative samfunnsforskere, som bidrar med et helt annet nivå av innsikt i hvordan folk tenker og handler, sier Ester.
Da hun tok mastergraden, diskuterte hun seg frem til at hun kunne få skrive oppgaven sin om en litt uvanlig tematikk for samfunnsøkonomer: Hvordan voldelig konflikt påvirket forekomsten av seksualisert vold i Kongo. Som oppvokst i en familie hvor foreldrene har drevet en nødhjelpsorganisasjon i flere afrikanske land, kom interessen for vanskeligstilte og marginaliserte folk tidlig.
Etter mastergraden var Ester innom forskningsinstitusjonene NIFU og Fafo som henholdsvis forskningsassistent og forsker, før hun kom til ISF som doktorgradsstipendiat i august.
Hvorfor får vi ikke flere barn?
Esters doktorgradsprosjekt skal skrives om del av prosjektet «Work and family in an advanced economy», som undersøker forholdet mellom arbeidsliv og hvilke beslutninger folk gjør om det å få barn. Fruktbarheten i Norge har falt i over et tiår. I fjor var det samlede fruktbarhetstallet – altså anslaget over hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil få i løpet av livet – det laveste som er målt noen gang.
I en tid hvor myndighetene oppfordrer kvinner til å få flere barn, synes Ester det er interessant å forstå bedre hva det koster kvinner å få barn, og hvordan det kan legges til rette for en bedre balanse mellom familie og arbeidsliv.
– Selv ble jeg mor tidlig, og har nå tre barn. Jeg kjenner derfor disse spørsmålene godt, også gjennom personlig erfaring, forteller hun,
Ester er fortsatt i tenkefasen når det gjelder hvilke konkrete spørsmål hun skal dykke ned i som del av doktorgradsarbeidet. En av de mest interessante innfallsvinklene, tenker hun, er å se på denne tematikken i lys av sosial ulikhet – for eksempel knyttet til innvandring, kjønn og muligheter på arbeidsmarkedet.
– Hvis du opplever at barrierene for å komme inn i arbeidslivet er høye, er det naturlig at det påvirker hvordan du tenker rundt det å få barn, utdyper hun.
Interessert i økonomien i politikken
Trond Flaarønning er statsviter som lener seg mot den kvantitative delen av fagfeltet, altså det som kan måles og tallfestes.
– Jeg trigges ikke av å forske på politiske partier eller internasjonale relasjoner. Det mest spennende for meg er økonomien i politikken, forteller han.
Nærmere bestemt ligger spørsmål om fagforeningenes rolle i økonomien midt i Tronds faglige smørøye. I masteroppgaven undersøkte han hvilken effekt det hadde på andelen fagorganiserte at tariffavtalene ble allmenngjort i 2004. Ville færre velge å bli medlem i en fagforening når tariffavtalene også gjaldt for de som ikke betalte medlemskontingent?
– Mine analyser viste ingen effekt av denne endringen, og i denne sammenhengen var det et interessant funn i seg selv, forteller han.
Forsker på frilansere, midlertidig ansatte og ansatte i bemanningsbyråer
Doktorgradsprosjektet til Trond er del av forskningsprosjektet «Alternative Work Arrangements and Worker Welfare». Prosjektet ser på spørsmål knyttet til utbredelsen av alternative tilknytningsformer i arbeidslivet, som for eksempel frilansere, midlertidig ansatte og ansatte i bemanningsbyråer.
– Jeg var ikke helt sikker på om jeg ville satse på en forskerkarriere etter mastergraden, men da jeg så denne utlysningen, visste jeg at jeg ville ha den jobben, smiler han.
Forskerne i prosjektet har tilgang på registerdata over alle arbeidsforhold i Norge tilbake til 1995. Ved å analysere disse dataene kan de undersøke en rekke spørsmål knyttet til utbredelsen av de ulike tilknytningsformene i løpet av de siste tiårene.
Den første tiden har Trond særlig sett på spørsmål knyttet til såkalt «rent-sharing»: I bedrifter som går godt økonomisk, får ofte de ansatte høyere lønn enn markedsverdien deres tilsier. Trond har begynt å grave i spørsmålet om det samme gjelder for de midlertidig ansatte i samme typer bedrifter.
– Jeg er veldig privilegert som får arbeide med så gode datakilder og stor faglig frihet til å finne de mest interessante innfallsvinklene, understreker han.
Vi ønsker Trond og Ester velkommen til ISF!
