Vitenskapelig ansatte ved universiteter, statlige høyskoler og offentlige forskningsinstitutter har sakket akterut lønnsmessig de siste årene sammenlignet med andre høyt utdannede yrkesgrupper. Det er ett av funnene i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning, skrevet på oppdrag fra Forskerforbundet. Forskerne bak rapporten har analysert lønns- og karriereutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004-2019.
– Tallene viser flere interessante forskjeller i lønns- og karriereutvikling for høyt utdannede, både når det gjelder mellom ulike yrker, mellom kjønnene og mellom innvandrere og norskfødte, sier ISF-forsker Janis Umblijs. Han har skrevet rapporten sammen med kollegene Kjersti Misje Østbakken og Marianne Røed.
Statsansatte forskere har lavest lønn
I rapporten sammenligner forskerne lønnsutviklingen i seks ulike yrkeskategorier for personer med master- eller doktorgrad:
- Statlig ansatte forskere ved universiteter, høyskoler og offentlige forskningsinstitutter
- Forskere ved private forskningsinstitusjoner
- Forskere ved helseforetak
- Høyt utdannede i det offentlige
- Høyt utdannede i private bedrifter
- Høyt utdannede med ikke-vitenskapelige stillinger i helseforetakene
– Vi ser at de statsansatte forskerne har den laveste gjennomsnittlige timelønnen av alle disse gruppene, forteller Umblijs.
Forskerne i helseforetakene har den klart høyeste lønnen av alle gruppene, foran høyt utdannede i private bedrifter og forskere ved private forskningsinstitusjoner. Lønnsgapet mellom statsansatte forskere og de andre forskerne har økt i perioden.
– Også høyt utdannede i offentlig sektor har gått forbi de statsansatte forskerne i gjennomsnittlig timelønn, utdyper Umblijs.
Doktorgrad lønner seg mest for kvinner
Menn har i gjennomsnitt høyere lønn enn kvinner i alle de seks yrkeskategoriene. Kjønnsforskjellene minker imidlertid litt i løpet av perioden, og varierer mellom de ulike yrkesgruppene. Høyt utdannede i private bedrifter har den største kjønnsforskjellen i lønn, mens forskjellen er minst blant forskerne i helseforetakene.
Norskfødte med doktorgrad har et høyere lønnsnivå enn norskfødte med mastergrad gjennom hele karrieren, men tallene skjuler en betydelig kjønnsforskjell. Menn med doktorgrad og menn med mastergrad har ganske lik lønn gjennom karrieren. Kvinner med doktorgrad har imidlertid en klart høyere lønn enn kvinner med mastergrad i løpet av karriereløpet.
– Det ser ut til at kvinner får mer igjen lønnsmessig for å ta en doktorgrad, sier Umblijs.
Innvandrere tetter lønnsgapet
Innvandrere utgjør en betydelig andel av antallet høyt utdannede i Norge. Andelen innvandrere har også økt betydelig siden 2004 i de fleste yrkeskategoriene forskerne har undersøkt.
Høyt utdannede innvandrere tjener i hovedsak mindre enn norskfødte med lik utdanning, men disse lønnsforskjellene har falt noe de siste fem årene. Blant høyt utdannede med ikke-vitenskapelige stillinger i helseforetakene har personer med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt høyere lønn enn norskfødte.
– Vi ser en tendens i samme retning blant forskere i helseforetakene og høyt utdannede innvandrere i offentlig sektor, hvor de nå tjener omtrent like mye eller litt mer enn norskfødte med tilsvarende kvalifikasjoner, sier Janis Umblijs.
