I prosjektet Fremtidens frivillige beredskap undersøker ISF-forskerne Vibeke Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvold hvordan endringer og trender i samfunnet påvirker fremtidens frivillige beredskap og de frivilliges rolle i beredskapen. Prosjektet er finansiert av Røde Kors.
I dag publiserer de to forskerne den første delrapporten fra prosjektet. Rapporten skisserer ulike scenarier for antall og omfang av uønskede hendelser i fremtiden, og behovene dette skaper for frivillig beredskap.
– Med utgangspunkt i eksisterende studier og utviklingstrender vurderer vi sannsynligheten for ulike typer uønskede hendelser i fremtiden. Vi ser på hvilke typer uønskede hendelser vi kommer til å stå overfor i framtiden, og hvilket omfang vi kan anta at de får, forklarer Wøien Hansen.
Dobbelt så mange Røde Kors-aksjoner
For å lage et referansepunkt for fremtiden har forskerne undersøkt registerdata for søk- og redningsaksjoner i Norge de siste ti årene. De finner ut at trenden i antall søk- og redningsaksjoner er økende, også når det gjelder de frivilliges deltakelse i disse aksjonene. I 2020 deltok Røde Kors i over dobbelt så mange aksjoner som i 2010.
– Trender som klimaendringer og økt turisme gjør behovet for beredskap og respons større. Samtidig kan andre trender i befolkningen, som eldrebølgen og mulige endringer i frivillig innsats og rekruttering, redusere beredskapskapasiteten, sier Wøien Hansen.
Økt kompleksitet gir økt risiko
Forskerne fastslår at risikobildet i dag kjennetegnes av økt kompleksitet. Ulike typer risiko påvirker hverandre og får både sosiale og økonomiske konsekvenser. Dette kalles systemrisiko, og betyr at all risiko inngår i en større kontekst.
– Menneskeskapte klimaendringer som medfører hyppigere og kraftigere naturkatastrofer, er ett eksempel på denne økte kompleksiteten og avhengigheten. Et annet eksempel er pandemier, som har konsekvenser for den nasjonale og globale økonomien, psykisk helse og fattigdom, sier Wøien Hansen.
Rapporten viser også at antallet søk- og redningsaksjoner knyttet til naturkatastrofer er ventet å øke i tiårene som kommer. Sannsynligheten for spesielt regnflom, kraftig nedbør og økning i havnivå blir større i fremtiden. Befolkningen blir også eldre, og vi bor stadig mer sentralisert med flere og flere mennesker i de store byene og områdene rundt.
Teknologi gjør oss både robuste og sårbare
Det er også økt kompleksitet i samfunnet generelt, noe som igjen påvirker risikobildet. Forskerne peker blant annet på hvordan ny teknologi kan bidra både til å øke og til å redusere samfunnets sårbarhet.
– Teknologi kan hjelpe oss å redusere fare, for eksempel ved å varsle om potensielle naturkatastrofer. På den andre siden gjør teknologien oss sårbare, fordi mange samfunnsfunksjoner blir avhengige av teknologi for å fungere, forklarer Wøien Hansen.
Dette innebærer at vi må planlegge for mulig kollaps i funksjoner som er sentrale i redningsarbeidet, samtidig som vi må planlegge for flere uønskede og samtidige hendelser. Teknologiske nyvinninger kan med andre ord gjøre oss både mer robuste og mer sårbare, utdyper hun.
– I prosjektets neste delrapport skal vi analysere hvordan ulike trender kan påvirke fremtidige beredskapsbehov og se nærmere på sårbarheten i beredskapskapasiteten. Fremtiden er usikker, men et godt kunnskapsgrunnlag er essensielt for å møte den på best mulig måte, avslutter Vibeke Wøien Hansen.
