Hva er det felles menneskelige som binder mennesker på kloden sammen, på tross av ulikheter i samfunnstyper, språk og levemåter? Det var det grunnleggende spørsmålet som motiverte vår nye forsker Runa Brandal Myklebust til å bli sosialantropolog.
På et fagfelt som ofte forbindes med studier av kulturer og folkeslag langt unna, valgte imidlertid Runa å rette det analytiske blikket mot vårt eget samfunn. I masteroppgaven gjorde hun feltarbeid på en skole på østkanten i Oslo, og undersøkte hvordan elevene der tenkte om fremtiden når de gjorde utdanningsvalg.
– Jeg var interessert i hvordan et samspill mellom kjønn, etnisitet og klasse påvirker hvilke mulighet vi ser og hvilke valg vi tar når vi skal velge utdanning, et valg som legger viktige føringer for resten av livet, forteller hun.
Interessert i hva folk legger mening i
I en tid hvor stadig større datamengder har skapt en gullalder for den kvantitative, tallorienterte samfunnsvitenskapen, har Runa som sosialantropolog spesialisert seg på kvalitativ metode, hvor verktøy som intervjuer og observasjon står sentralt.
– Jeg er interessert i meningsdannelse og meningsprosesser. Med kvalitativ metode får jeg utforske folks erfaringer og hva de legger mening i, forklarer hun.
Da hun skulle skrive doktoravhandlingen sin ved OsloMet, ønsket Runa seg ut av storbyen, hvor mye av denne typen forskning på utdanningsvalg foregår. Hun valgte derfor å gjøre feltarbeidet sitt på en høgskole på Vestlandet, i en region hvor arbeidsmarkedet er mer kjønnsdelt enn i de større byene.
– Utenfor de store byene møter de unge andre typer muligheter og barrierer når de skal velge en karriere, og disse historiene ville jeg høre, understreker hun.
Utypiske utdanningsvalg
I doktorgraden undersøkte Runa hvordan det er å velge en kjønnsutypisk utdanning – altså en utdanning hvor et flertall av studentene er av motsatt kjønn. Hun var bevisst på at forskningen på utdannings- og yrkesvalg ofte er orientert mot kvinner som velger utradisjonelt, mens den mannlige minoritetsposisjonen i kvinnedominerte utdanninger er utforsket i mindre grad.
– Derfor var det viktig for meg å inkludere en studieretning hvor menn er i mindretall, sier hun.
De to studieretningene hun valgte ut til doktorgradsarbeidet hadde en tydelig overvekt av ett av kjønnene i studentmassen. Det kvinnedominerte sykepleierstudiet har den siste tiden hatt en mannsandel på litt i overkant av 10 prosent. I nautikkstudiet, som utdanner dem som skal bli styrmenn eller kaptein på båt, har kvinneandelen de siste årene variert mellom 0 og 25 prosent.
Ulike tanker om kvalifikasjoner
Ett av spørsmålene Runa var særlig interessert i, var hva studentene og lærerne tenkte om hva slags kunnskap, ferdigheter og egenskaper som var viktig for å bli god i jobben studentene utdannet seg til – og hvordan dette hang sammen med kjønn. Et talende eksempel var hvordan sykepleierstudentene snakket om hva det var med dette yrket som tiltrakk dem.
– De kvinnelige studentene understreket oftere at de passet til yrket på grunn av sine personlige egenskaper, som at de var glad i mennesker eller omsorgsfulle. Mennene, på sin side, snakket mest om egenskaper ved yrket, som at det var varierte dager, mye action og at det var meningsfylt å jobbe med folk, forteller Runa.
Kjønnsforskjeller i psykisk helse
Ved ISF planlegger Runa blant annet å jobbe videre med spørsmål om kompetanse og kjønn, blant annet i et prosjekt om karriereveier i finansbransjen.
– Men noe av det som tiltrakk meg ved å jobbe her var muligheten til å bli del av et tverrfaglig miljø og få jobbe med nye tematikker, understreker hun.
Hun nevner blant annet kjønnsforskjeller i psykisk helse som et felt hun gjerne vil dykke ned i, og også etnisitet som en ulikhetsfaktor i samfunnet.
– I tillegg vil det være veldig interessant å ta steget fra å forske på utdanningsvalg til å forske mer på arbeidslivet. Det er et sterkt miljø for arbeidslivsforskning ved ISF, så her er mulighetene gode, smiler hun.
Vi ønsker Runa velkommen til ISF!
