Hvilket mandat har egentlig politikerne som styrer på vegne av oss alle? Hvor mye tillit har velgere til politikerne og de sentrale institusjonene i samfunnet? Og hvordan kan det offentlige tilby gode velferdstjenester i et samfunn med knappe ressurser og komplekse utfordringer?
Dette er noen av spørsmålene som driver vår nyansatte forsker Mads Thau. Mads har en doktorgrad i statsvitenskap fra Aarhus Universitet i hjemlandet Danmark og kommer fra en stilling ved det danske forskningsinstituttet VIVE.
– Institutt for samfunnsforskning og VIVE har begge som mål å drive relevant forskning og svare på spørsmål som er viktige for samfunnet nå. Og det er akkurat det jeg ønsker å gjøre i min egen forskning, forteller Mads engasjert.
Hva er det med brukerundersøkelsene?
Mads er ekspert på bruk av kvantitative metoder som spørreundersøkelser, men omtaler seg som en «metodepluralist». Han mener at en kombinasjon av ulike data og metoder gir de mest fullstendige svarene på spørsmålene han jobber med. Likevel understreker han at befolkningsundersøkelser gir noen unike muligheter for forskere.
– Det at vi kan stille de samme spørsmålene til mange folk over lengre tidsperioder og i ulike land gir veldig rike muligheter til å gjøre sammenligninger over tid og på tvers av landegrensene, understreker han.
Et aktuelt spørsmål som vekker Mads’ faglige interesse, er kanskje delvis motivert av lett irritasjon over et fenomen som mange av oss møter i hverdagen: Brukerundersøkelser hvor vi skal svare på alt fra hvor fornøyde vi er med offentlige tjenester til hvordan opplevelsen var da vi hentet en pakke på posten.
– «Alle» gjennomfører brukerundersøkelser for tiden. Jeg synes det er interessant å grave litt i hva man egentlig kan finne ut basert på undersøkelsene, sier han, og legger til:
– Hvor gode og valide resultater gir slike tilfredshetsvurderinger?
Innvandring og klima viktigere for velgerne
Som valgforsker synes Mads det er spennende å begynne å jobbe i Norge i et valgår. Han understreker at det er noen grunnleggende forskjeller mellom dansk og norsk politikk. Blant annet er klasseperspektivet en viktigere skillelinje i dansk politikk, mens by/land-spørsmål er mindre brennbart. Samtidig peker han også på noen grunnleggende likheter:
– Spørsmål knyttet til innvandring og klima har blitt viktigere for velgerne i begge land, og verdipolitiske spørsmål blir generelt en mer sentral skillelinje, sier han.
I Danmark er sosialdemokratene i medvind, med en populær statsminister og meningsmålinger som viser at de er det klart største partiet. Mads mener dette er resultatet av en strategisk beslutning hvor partiet har gått tilbake mot venstre i den økonomiske politikken, samtidig som de har beveget seg mot høyre i verdipolitikken. Partiet har blant annet markert seg med en restriktiv nyorientering i innvandringspolitikken, som har skapt mye debatt.
– Kursendringen er et ganske tydelig forsøk på å utmanøvrere det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti og det ledende borgerlige partiet Venstre. Så langt ser de ut til å lykkes med det de prøver på, utdyper han.
Sjikane av politikere
På spørsmål om hvilke temaer han ønsker å jobbe mer med i tiden som kommer, trekker Mads frem tre felter. Det første handler om folks tillit til politikken og samfunnsinstitusjonene, og det han kaller en «tillitskrise» i deler av befolkningen i flere land. Det andre temaet er kvaliteten i offentlige tjenester og spørsmålet om hvordan man kan tilby gode og kostnadseffektive velferdstjenester som tar høyde for kompleksiteten i for eksempel sosialtjenester, skole og arbeidsliv.
Det tredje feltet er knyttet til fortellingen om at politikken blir mer polarisert og at den politiske debatten er blitt tøffere.
– Det er blant annet interessant å se på hvordan debattklimaet påvirker politikerne, hvilke konsekvenser sjikane av politikere får for viljen til å jobbe i politikken, og hvordan man kan motarbeide disse problemene, sier han.
Vi ønsker Mads velkommen til ISF!
