Hvilke betydning har psykiske plager og andre typer sykdom for hvordan folk gjør det i utdanning og yrkeslivet, eller for hvor sannsynlig det er at de stifter familie? Og hvorfor er noen grupper i samfunnet mer rammet av for eksempel smertelidelser eller psykisk sykdom enn andre? Dette er noen av spørsmålene vår nye forsker Miriam Evensen har jobbet med.
– Jeg ønsker å undersøke disse temaene kausalt, altså ved å prøve å forklare sammenhenger, ikke bare kartlegge dem. Hvis man skal klare å utforme politikk som hjelper dem som trenger det mest, er det viktig å forstå årsakene til sammenhengene, sier hun.
Inspirert av arbeid med ungdommer
Etter mastergraden i sosiologi jobbet Miriam blant annet i Kunnskapsdepartementet før hun fikk en forskerstilling hos NIFU. Der jobbet hun blant annet med en evaluering av et alternativt studieforløp for elever på yrkesfag som var i fare for å droppe ut av videregående. Som del av arbeidet reiste hun rundt og intervjuet mange av ungdommene som deltok i forsøket.
– Å møte alle disse ulike ungdommene og høre om utfordringene de hadde, inspirerte meg til å dykke dypere ned i både hvordan psykisk helse henger sammen med bakgrunnen vår og hvordan det påvirker hvordan det går med oss i utdanning og på arbeidsmarkedet, forteller Miriam.
Hun begynte derfor å jobbe på Folkehelseinstituttet, på et prosjekt om psykisk helse og arbeidsledighet blant unge i Norden. Hun skrev deretter en doktorgrad om konsekvenser av psykiske plager for unges utdanning, yrkesliv og familiedannelse.
Forskjeller mellom gutter og jenter
Metodisk har Miriam tyngdepunktet innenfor den kvantitative, tallorienterte delen av sosiologien, og jobber mye med store datasett fra helseregistre og andre offisielle datakilder. I doktorgradsarbeidet benyttet hun data fra en stor spørreundersøkelse om helse. Tallene fra denne undersøkelsen ble koblet til registerinformasjon om hvor høy utdanning de samme personene senere oppnådde, hvordan de gjorde det på arbeidsmarkedet og hvilken sivilstatus de hadde.
– Analysene mine viste kort fortalt at psykiske plager har en selvstendig, negativ påvirkning på alle disse områdene, men også at de negative utslagene var større for gutter enn for jenter, sammenfatter Miriam.
En viktig del av forklaringen, utdyper hun, er sannsynligvis at gutter i større grad har såkalt eksternaliserte psykiske lidelser som kjennetegnes av utagerende oppførsel, for eksempel ADHD. Jenter er overrepresentert blant dem med internaliserte lidelser, som angst og depresjon.
– Denne forskjellen har betydning, for eksempel i et skolesystem som belønner elevenes evne til å være rolige og konsentrerte, påpeker Miriam.
Familieinntekt som barn påvirker helsen
Doktorgradsarbeidet hennes har blant annet blitt fulgt opp av en studie av hvordan helsen vår når vi er rundt 40 år henger sammen med familiens inntekt da vi var barn.
En rekke tidligere studier har vist en generell sammenheng mellom sosioøkonomi og helse, blant annet fordi personer med dårlig helse har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet. Analysene i denne studien viste at familieinntekten i barndommen også henger sammen med klare forskjeller i hvilke typer sykdommer man rammes av relativt tidlig i voksenlivet, forklarer Miriam
For kroniske sykdommer som for eksempel høyt blodtrykk og overvekt var sammenhengene lineære, ved at sannsynligheten for sykdom ble gradvis mindre jo høyere inntekt familien hadde da man var barn. Smertelidelser hadde en jevnere utbredelse i mange inntektsgrupper, unntatt blant de med høyest familieinntekt som barn, hvor langt færre ble rammet. Psykiske problemer var klart vanligere blant de med lavest familieinntekt som barn.
– Det er interessant og tankevekkende at forskjellene fortsatt er så store etter flere tiår med forbedringer i folkehelsen og store fremskritt i helsetilbudet, understreker Miriam.
Ønsker mer tverrfaglighet
Noe av det siste Miriam gjorde før hun kom til ISF, var å jobbe med et prosjekt om hvordan pandemien har påvirket psykisk helse blant barn og unge. Den første tiden her skal hun blant annet være med på et prosjekt som ser på sammenhengen mellom fruktbarhet og familiepolitikk, og særlig se på hvordan helse henger sammen med det å få barn. I tillegg tenker hun å koble seg på ISFs sterke miljø for arbeidsforskning for å jobbe videre med spørsmål om helse, utdanning og yrkesliv.
– Når vi ser såpass store forskjeller i helse blant ulike sosioøkonomiske grupper relativt tidlig i yrkeslivet så kan det medføre en rekke konsekvenser for både individene og for samfunnet, blant annet når det gjelder sysselsetting, sykefravær og pensjon. En viktig årsak til at jeg søkte meg til ISF var for å jobbe med disse spørsmålene i et enda bredere samfunnsperspektiv, forteller hun ivrig, og legger til:
– Vi har betydelige utfordringer med utenforskap i samfunnet, og for å klare å sikre gode, trygge liv for flest mulig. Tverrfaglighet i forskningen er nøkkelen til å finne ut mer om disse spørsmålene.
Vi ønsker Miriam velkommen til ISF!
