Rundt 200 000 arbeidsinnvandrere bor i Norge. Antallet har økt kraftig etter EU-utvidelsen i perioden 2004-2007, som åpnet det norske arbeidsmarkedet for en rekke nye EU-land fra Øst-Europa. Hvordan har denne utviklingen påvirket det norske arbeidsmarkedet og arbeiderne i bransjene som er mest berørt?
Vår forsker Maria Forthun Hoen disputerte nylig for doktorgraden i samfunnsøkonomi med avhandlingen «Three Essays on Immigration and the Labor Market». Her er fire funn fra avhandlingen hennes:
1. Innvandring fra lavinntektsland har redusert den sosiale mobiliteten i Norge
– Mange av innvandrerne til Norge kommer fra typiske lavinntektsland, inkludert de østeuropeiske landene. Analysene våre viser at denne typen innvandring bidrar til at norskfødte fra familier med lav inntekt i mindre grad har klatret oppover inntektsstigen i løpet av de siste 20 årene, sammenlignet med dem fra middel- og høyinntektsfamilier. Én mulig forklaring er at det blir mer konkurranse om de vanligste jobbene blant norskfødte fra lavinntektsfamilier. Utdanningsvalg og konkurranse i utdanningssystemet kan også være mulige forklaringer her. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at innvandringen gjør at norskfødte fra lavinntektsfamilier sitter igjen med mindre inntekt enn før, men forskjellene mellom dem fra høy- og lavinntektsfamilier øker. Motsatt ser vi at innvandring fra typiske høyinntektsland øker den sosiale mobiliteten, forklarer Maria.
2. Effektene på lønn og sysselsetting har vært størst i yrker hvor det ikke er viktig å snakke norsk
– I en del yrker er det ikke avgjørende å kunne snakke og skrive norsk, for eksempel for snekkere og renholdere. Norskfødte arbeidere med denne typen jobber har opplevd lavere vekst i inntekt og sysselsetting enn dem som jobber i yrker hvor det er viktig å kunne norsk. Dette kan skyldes at konkurransen om jobbene er blitt hardere i disse yrkene, men samspill med andre yrker kan også være en del av forklaringen: For eksempel kan en økning i antallet snekkere ha ført med seg en større etterspørsel etter byggeledere som må kunne norsk. Også her ser vi kun på såkalte fordelingsvirkninger mellom ulike grupper. Det er ikke nødvendigvis slik at noen har fått det verre enn før, men forskjellen mellom gruppene har økt, understreker Maria.
Les mer i denne artikkelen i Labour Economics.
3. Det er store ulikheter mellom hvordan ulike innvandrergrupper gjør det på arbeidsmarkedet
– Innvandrere fra høyinntektsland gjør det i snitt minst like bra som norskfødte arbeidere når det gjelder inntektsutvikling over tid. Innvandrere fra lavinntektsland utenfor Europa er i stor grad flyktninger, og har i snitt lav inntekt og sysselsetting, også på lengre sikt. Innvandrere fra Øst- og Sentral-Europa er stort sett i arbeid fra de kommer, men har ikke like god inntekt og inntektsutvikling som norskfødte og innvandrere fra høyinntektsland. Blant innvandrere fra både lavinntektsland og Øst- og Sentral-Europa er den økonomiske suksessen større blant dem som starter for seg selv, enn for dem som er i lønnet arbeid, forteller Maria.
4. Entreprenørskap kan være en lønnsom vei for å overvinne hindre på arbeidsmarkedet
– Det er færre blant innvandrerne enn blant norskfødte som blir entreprenører og starter sin egen bedrift. Samtidig ser vi at de innvandrerne som slutter i en jobb for å bli entreprenører har lavere snittlønn enn jevngamle innvandrere som blir i samme type jobb. Det kan bety at det å bli entreprenør er en vei ut av diskriminering på arbeidsmarkedet for innvandrere som for eksempel er overkvalifisert i jobben eller tjener mindre enn kompetansen deres tilsier, sier Maria Forthun Hoen.
