Hvilke utfordringer vil økningen i antall eldre innvandrere gi for senior- og integreringspolitikken framover? Ser vi fortsatt en polarisering i arbeidsmarkedet, med større økning i etterspørselen etter arbeidskraft til jobber på bunnen og toppen av lønnsfordelingen, mens middelklasseyrker i midten blir automatisert bort?
Hva skal til for at medarbeidere ved Nav-kontorene skreddersyr aktivitetskrav til den enkelte bruker, og hvordan er de pedagogiske ledernes erfaringer med delt lederskap i barnehagen? Dette, og mere til, kan du få svar på ved å lese årets første utgave av Søkelys på arbeidslivet.
Flere eldre innvandrere i framtidens arbeidsstyrke
I artikkelen Flere eldre innvandrere i framtidens arbeidsstyrke viser Marianne Tønnessen og Astri Syse at antallet eldre innvandrere i yrkesaktiv alder vil øke kraftig i årene som kommer.
De peker på at dette kan gi utfordringer både for integrerings- og seniorpolitikken. Eldre innvandrere vil typisk ha mindre utdanning og lavere sysselsetting enn innfødte på samme alder. Samtidig vil de om noen tiår utgjøre en betydelig større andel av befolkningen i alderen 55-66 år.
Forfatterne understreker at dersom den politiske målsetningen om flere eldre i arbeid skal oppfylles i årene som kommer, er det viktig å være oppmerksom på denne forventede demografiske utviklingen. Tiltak for å få seniorer til å «stå i jobb» bør da også innrettes mot innvandrerne og særlig innvandrerkvinnene, og arbeidet med integrering av innvandrere bør også omfatte dem som har bodd mange år i Norge.
Fortsatt polarisering i det norske arbeidsmarkedet?
Arbeidsmarkedene i vestlige land har blitt mer polarisert ved at relativt mange middelklasseyrker har blitt automatisert bort, mens det har vært økt etterspørsel etter yrker på toppen og bunnen av lønnsfordelingen. Denne tendensen gjorde seg også gjeldende i Norge fra 1980-tallet og til begynnelsen av 2000-tallet.
I artikkelen Fortsatt polarisering i det norske arbeidsmarkedet? undersøker Erling Barth og Kjersti Misje Østbakken om denne utviklingen fortsatt pågår. Basert på analyser av norske registerdata for perioden 2004-2018 finner de en stadig økende etterspørsel etter jobber innen yrker i toppen av lønnsfordelingen, mens etterspørselen som retter seg mot bunnen av fordelingen er mer stabil.
Det er stigende etterspørsel etter realfagsyrker, som realister og sivilingeniører, og betydelig nedgang i ansettelser innen typiske kontoryrker. Sysselsettingen i bunnen av lønnsfordelingen er blitt stabilisert. En kraftig økning innen restaurant- og serveringsyrker og typiske omsorgsyrker, er blitt motvirket av en reduksjon i sysselsettingen for salgs- og butikkansatte.
Hva gjør individuell tilpasning av aktivitetskrav utfordrende?
Folk som mottar stønader i Norge, forventes å delta i ulike typer tiltak, for eksempel opplæringsprogrammer, arbeidspraksis eller utføre tjenester for kommunen. Medarbeidere på Nav-kontorene skal sørge for at den enkelte bruker får mest mulig skreddersydde aktivitetskrav.
I artikkelen Hva gjør individuell tilpasning av aktivitetskrav utfordrende? En studie av veiledere ved lokalkontorene i Nav, undersøker Lars Inge Terum og Talieh Sadeghi hvilke faktorer som bidrar til at medarbeidere tilpasser aktivitetskravene til den enkelte, og hvilke forhold som hemmer at slike tilpasninger finner sted. Analysen er basert på en utvalgsundersøkelse blant Nav-medarbeidere.
Vel to tredeler oppgir at de velger aktivitetskrav ut fra situasjonen til den enkelte. De som har god kjennskap til tiltaksapparatet, og de som mener at aktivitetskrav er effektive virkemidler for å få folk i arbeid, velger i større grad enn andre aktivitetskrav tilpasset den enkeltes situasjon. Opplevelse av sterk mål- og tiltaksstyring, samt stor arbeidsbelastning, hemmer derimot tilbøyeligheten til individuell tilpasning av aktivitetskrav.
Samlederskap i barnehagen
I artikkelen Samlederskap i barnehagen. Erfaringer med delt lederskap mellom likestilte pedagogiske ledere undersøker Carl Cato Wadel hvilke erfaringer pedagogiske ledere har med en slik praksis.
Basert på intervjuer med styrere og pedagogiske ledere i tre barnehager med slike erfaringer, finner han at pedagogiske ledere i et velfungerende delt lederskap opplever at det er lettere å drive utviklingsarbeid på avdelingen. Det er lettere å få til faglig refleksjon og utvikling i personalgruppen og få gjennomført det de mener er viktig å prioritere i det daglige pedagogiske arbeidet.
Den største utfordringen ved delt lederskap, sett fra styrernes og de pedagogiske ledernes ståsted, er at det krever mye tid og innsats å utvikle relasjonen og få til nødvendig samordning og felles planlegging. Delt lederskap av denne typen er blitt et mer aktuelt tema etter at det ble innført en ny pedagognorm i 2018. I mange barnehager er det blitt mer vanlig med to barnehagelærere på en avdeling eller base.
Unge uføre med psykiske lidelser
I kommentarartikkelen Økende antall unge uføre med psykiske lidelser: en systemfeil eller en generasjonssvakhet? gir Charlotte Lunde en kommentar til Simen Markussen og Knut Røed sin artikkel Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv?, publisert i Søkelys på arbeidslivet 3-4/2020.
Lunde understreker at det er viktig at barn og unge med psykiske helseplager får riktig tilpasset hjelp, og peker på ting som tyder på at dagens system ikke fungerer helt etter hensikten. For eksempel er polikliniske tjenester organisert etter en voksen utredningsmodell som tar lite høyde for at barne- og ungdomshjernen er i en utviklingsfase, men finansieringsmodellen krever at man setter diagnoser.
Man bør, hevder Lunde, være forsiktig med å bruke psykiatriske diagnoser på et individ i utvikling hvor emosjoner og kognitive kapasiteter er i kontinuerlig endring. Diagnoser gir rettigheter, men også identitet. Diagnoseidentiteten kan gi en form for svar på langvarig strev og plagsomme symptomer, og den kan gi «fri» fra prestasjonskrav på skolen.
Samtidig kan selvforståelsen som syk gjøre at muligheter bli begrenset for all fremtid. Et viktig poeng er at produksjons- og tidspresset i dagens spesialisthelsetjeneste ikke gir gode nok rammevilkår for å forstå barn og unges problemer.
