Fedrekvoten ble innført i Norge i 1993 som en del av foreldrepermisjonsordningen og er nå på ti uker. Den har stor oppslutning blant de fleste grupper av fedre, men det er også en del som ikke tar permisjon eller bare tar deler av kvoten.
Det har til nå eksistert lite systematisk kunnskap om hva som kjennetegner disse fedrene og hvorfor de ikke tar fedrekvote. Forskerne Ragni Hege Kitterød, Kjersti Misje Østbakken og Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning har stått bak en stor studie som tar for seg fedre som ikke tar fedrekvote, eller som tar deler av kvoten. Rapporten kan du laste ned gratis her.
Tredelt studie
Studien har bestått av tre deler:
1. en oversikt over tidligere relevant forskning i Norge
2. en registerbasert analyse av kjennetegn ved fedre som ikke tar ut foreldrepenger tilsvarende (hele) fedrekvoten
3. en kvalitativ studie av hvorfor fedre ikke tar hele kvoten, og hva som skal til for at de skal ta mer permisjon. Noen fedre mangler rettigheter til å ta fedrekvote, mens andre ikke tar kvote selv om de har rett til det. Det er den siste gruppen som studeres i denne studien.
Hovedfunn
Den registerbaserte studien viser at rundt 13 prosent av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011 ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Blant dem som hadde rett til kvote, ser man følgende:
-
Omtrent 10 prosent tok ikke ut foreldrepenger
-
14 prosent tok mindre enn full kvote
Det er også interessant å merke seg disse punktene:
-
Fedre som ikke tar (full) kvote, er overrepresentert blant dem med kort utdanning, lav eller veldig høy inntekt, samt er fedre født utenfor Norge
-
Manglende/begrenset bruk av fedrekvote varierer også mellom fedre i ulike bransjer
Årsaker til manglende bruk
Fedrene i den kvalitative studien gir to hovedtyper av begrunnelser for at de ikke bruker fedrekvoten, eller bare tar deler av kvoten.
-
De opplever ulike typer risiko vedrørende jobb, inntekt og karriere
-
Utfordringer med NAV – manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer.
Avslutningsvis
Det er imidlertid interessant å merke seg at det ikke kommer frem noen negative holdninger til fedrekvoten som sådan, blant de intervjuede fedrene. De uttrykker heller ikke tradisjonelle holdninger til farsrollen eller til likestilling. Det gjelder både blant fedre med høyere utdanning og blant fedre uten høyere utdanning.
Fedre som selv har utnyttet fleksibiliteten i permisjonsordningen og begrenset fedrekvoten, argumenterer for lengre kvote, mindre fleksibilitet og større krav til fars omsorgsansvar.
Mer informasjon:
-
Les hele rapporten: Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?(2017:02)
-
Se også rapporten Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden (2016:06)