Norske arbeidstakere er blant de mest tilfredse i verden, og arbeidsmarkedet omtales gjerne som velregulert, med god jobbsikkerhet og relativt høye og regulerte lønninger. Samtidig er det store grupper av arbeidstakere som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.
I dag publiserer vårt tidsskrift Søkelys på arbeidslivet sitt temanummer om arbeidslivets randsoner. Der kan du lese om arbeidsvilkår for frilansere i mediebransjen, om gig- og plattformøkonomien, om barne- og ungdomsarbeiderfagets plass i arbeidslivet, og om helserelaterte trygdeytelser og skjult arbeidsledighet. Du finner også en innledningsartikkel av gjesteredaktørene for dette temanummeret.
Fra klokka 12 kan du se lanseringsseminaret for nummeret, hvor temaet er Ubersjåfører i Norge og hvilken plass barne- og ungdomsarbeiderfagets har fått i arbeidslivet. Klikk her for å se lanseringsseminaret.
Faglig frihet, men usikre vilkår for mediefrilansere
I artikkelen Sårbarhet og avmakt? Arbeidsvilkår for norske mediefrilansere i en endringsutsatt bransje viser Anders Graver Knudsen og Birgit Røe Mathisen at frilansere i mediebransjen typisk er høyt utdannet, har stor faglig frihet og trives godt med det faglige innholdet i jobben sin. Samtidig har de en arbeidshverdag preget av usikre og dårlige vilkår. De har ofte lav inntekt, mangler et økonomisk sikkerhetsnett og opplever at jobb og fritid flyter over i hverandre. Relativt mange vurderer å forlate bransjen og mange kombinerer arbeidet som frilansjournalist med arbeid innen informasjon og kommunikasjon. Forfatterne spør om dette kan bidra til deprofesjonalisering av journalistikken.
Hvem er Ubersjåførene?
I artikkelen Gig- og plattformøkonomien i den norske arbeidslivemodellen – forutsetninger og konsekvenser. En case studie av Uber Black i Oslo spør Sigurd M. Nordli Oppegaard hvordan Uber kunne etablere seg innenfor den velregulerte nordiske arbeidslivsmodellen og hva som kjennetegner Uber Black-sjåførene og deres lønns- og arbeidsvilkår. Han finner blant annet at sjåførene ofte rekrutteres fra allerede marginaliserte segmenter av arbeidsstyrken og at de typisk har liten innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår. De jobber ofte veldig mange timer per uke og har uforutsigbar inntekt.
Udefinert rolle for barne- og ungdomsarbeidere
Barne- og ungdomsarbeiderfaget er et av de mest populære utdanningsvalgene i videregående opplæring, men fører den fram til en jobb man kan leve av? I artikkelen En utdanning til randsonen? Barne- og ungdomsarbeiderfagets plass i arbeidslivet hevder Mona Bråten og Anna Hagen Tønder at denne yrkesutdanningen ikke har lyktes med å etablere seg som en selvstendig yrkesgruppe med en definert plass i arbeidsdelingen i det norske arbeidslivet. Selv om arbeidsgivere synes fagarbeidernes kompetanse er viktig for arbeidsplassen og for det arbeidet de skal utføre, har barne- og ungdomsarbeiderne ikke fått en definert posisjon i oppvekstsektoren, mellom yrkesgrupper med høyskoleutdanning på den ene siden og ufaglærte assistenter på den andre. Utdanningen gir dessuten i liten grad tilgang til fast fulltidsjobb.
Helserelaterte ytelser: Skjult arbeidsledighet?
Norge har typisk høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, men samtidig er det relativt mange som mottar helserelaterte ytelser. I artikkelen Helserelaterte ytelser og skjult arbeidsledighet – en diskusjon om mulige sammenhenger drøfter Elisabeth Fevang mulige forklaringer på dette, basert på tidligere forskning. Fevang argumenterer for at et mer turbulent arbeidsmarked med stadig større krav til produktivitet og effektivitet kan øke risikoen for å utvikle helseproblemer. Samtidig kan det bli vanskeligere å delta for fullt i arbeidslivet dersom man har nedsatt helse. Også innstramminger i regelverket for dagpenger, kan ha bidratt til at flere mottar helserelaterte ytelser. Fevang diskuterer også mulige tiltak for å redusere bruken av helserelaterte ytelser i befolkningen.
