Internasjonale spørreundersøkelser viser at antallet europeere med antisemittiske holdninger er redusert de siste tiårene, spesielt i Vest-Europa. Samtidig viser undersøkelser blant europeiske jøder at de er blitt mer bekymret for situasjonen for seg og sine, særlig i nettopp de vesteuropeiske landene. Medier i ulike land rapporterer stadig om personer med jødisk bakgrunn som ropes og spyttes etter på gaten, eller utsettes for vold.
Den moderne antisemittismen i Europa er et sammensatt fenomen, med nyanser som det er viktig å forstå, mener ISFs nye forsker Johannes Due Enstad.
– Øst-vest-forskjellene er interessante. I Moskva er det nå «på moten» å være jødisk, ungdommen forbinder det å være jøde med status og vellykkethet. Det rapporteres sjelden om antisemittiske angrep der, og jøder forsøker ikke å skjule sin identitet. Men i vesteuropeiske land som Danmark, Sverige og Frankrike sier 25 til 30 prosent at de aldri bruker jødiske symboler offentlig av frykt for sin sikkerhet, utdyper han.
Interessen startet på debattforumer
Johannes er utdannet historiker, med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Interessen for historie ble vekket tidlig på 2000-tallet, da han leste debattforumer på nett med lange diskusjonstråder om andre verdenskrig og Holocaust.
– Debattene mellom Holocaustfornektere og andre, ofte med omfattede kildehenvisninger på begge sider, gjorde meg interessert i kildekritikk, historiebruk og antisemittismens historie, forteller han.
Underveis i historiestudiene bestemte Johannes seg for å lære seg russisk for å utvide de faglige mulighetene sine. Det kom godt med i doktoravhandlingen om den sovjetiske befolkningens opplevelse av den tyske okkupasjon under andre verdenskrig. Avhandlingen ble senere bearbeidet til en bok publisert av toppforlaget Cambridge University Press.
Etter doktorgraden jobbet Johannes en periode hos Forsvarets forskningsinstitutt, hvor han særlig forsket på russisk høyreekstremisme. Deretter fikk han en postdoktorstilling ved Universitetet i Oslo, hvor han blant annet var del av C-REX – Senter for ekstremismeforskning. Han har også vært tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Å jobbe i flere ulike miljøer har utvidet det faglige interessefeltet, forteller han:
– Jeg har fortsatt historikerens interesse for konteksten og de spesielle omstendighetene som former en situasjon, men har også fått med meg mer av samfunnsvitenskapens blikk for generelle og mer systematiske forklaringer.
Vil forstå moderne antisemittisme
Like før jul i fjor fikk Johannes finansiering fra Norges forskningsråd til et prosjekt hvor han og en stipendiat skal skrive en sammenlignende historie om antisemittisme i Europa etter den kalde krigen. Dette prosjektet tar han nå med seg til ISF.
– Det er store forskjeller mellom ulike europeiske land når det kommer til moderne antisemittisme, og det mangler en sammenfattende historie som prøver å forstå og forklare disse forskjellene, mener Johannes.
Prosjektet skal gjøre en sammenlignende studie av antisemittisme i fire land i Øst- og Vest-Europa etter den kalde krigen. Både omfanget av antisemittismen og innholdet i den skal kartlegges gjennom intervjuer og analyser av medier og offentlig debatt. I tillegg skal det gjøres en såkalt kvalitativ komparativ analyse, hvor nivået av antisemittisme i et større utvalg land skal tallfestes og analyseres med tanke på å identifisere årsaksforhold.
Et viktig mål med prosjektet er å forstå bedre de ulike utløpene antisemittismen har fått i forskjellige land. I Ungarn, for eksempel, er det mye antisemittisme i befolkningen, men lite rapportert vold mot jøder. Johannes påpeker at terrorhendelser rettet mot den jødiske befolkningen i Europa stort sett har funnet sted i de vesteuropeiske landene.
– En del av forklaringen er at slik terror som regel utføres av radikaliserte islamister, som det er langt færre av i Øst-Europa. Men det er fortsatt mange sider ved den moderne antisemittismen som vi trenger å forstå bedre, understreker han.
Ønsker å få kunnskapen ut i samfunnet
En grunnleggende nysgjerrighet og et ønske av å finne ut hvordan ting henger sammen er det som driver Johannes i forskningen. Som del av ISFs satsing på migrasjonsforskning ønsker han å fordype seg i spørsmål knyttet til migrasjon og integrering i bred forstand, blant annet gjennom forskningen på antisemittisme. I tillegg skal han delta i andre ISF-prosjekter, som blant annet det nylig oppstartede Fritt Ord-prosjektet Status for ytringsfriheten 2020-2021, hvor han skal forske på ytringsfrihet i akademia.
– Jeg ble tiltrukket av ISFs kombinasjon av teoridrevet grunnforskning og forskning på aktuelle samfunnsspørsmål. Det er motiverende å publisere i gode tidsskrifter, men det er også en motivasjon å få kunnskapen ut i samfunnet hvor den kan være til nytte, sier Johannes Due Enstad.
