Den franske økonomen Thomas Piketty ble en intellektuell superstjerne med boka Capital in the Twenty-First Century i 2013. Boka satte ulikhet på dagsordenen med en gjennomslagskraft som få akademikere opplever, og revitaliserte debatten om den globale klassen av superrike.
Pikettys nyeste bok, Capital and Ideology fra 2019, utvider horisonten og undersøker de politiske og ideologiske strukturene som skaper og vedlikeholder økonomisk ulikhet. Med perspektiver og innsikter fra fag som antropologi, historie, sosiologi og statsvitenskap, kan boka også ses som en invitasjon til andre fagfelter om å melde seg på en tverrfaglig diskusjon om de økonomiske ulikhetenes røtter, konsekvenser og fremtid.
Redaktørene av Tidsskrift for samfunnsforskning, som utgis av ISF, lot ikke anledningen gå fra seg. Årets siste nummer inneholder et symposium om Pikettys bok.
– Vi ønsker å være et tidsskrift for hele bredden av norsk samfunnsforskning, og en møteplass for denne typen tverrfaglige diskusjoner, sier TfS-redaktør Atle H. Haugsgjerd.
Sammen med redaktørkollegene Arnfinn H. Midtbøen og Kjersti Thorbjørnsrud inviterte han tre ledende norske samfunnsforskere til å komme med sine refleksjoner om boka: Statsviter Øyvind Østerud, sosiolog Marianne Nordli Hansen og samfunnsøkonom Kalle Moene. I tillegg har redaktørene skrevet en introduksjon til symposiet.
Hele symposiet ligger gratis og åpent tilgjengelig på nettsidene til TfS. Under kan du lese hva de tre bidragsyterne svarte da vi spurte dem om hvordan Pikettys bok bidrar til deres fagfelt og til forståelsen vår av samfunnet.
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Hva mener du er det viktigste denne boka bidrar med i forståelsen av samfunnet vårt?
– Boka viser ulikhetens mekanismer og omfang fra tidlige historiske samfunn til i dag - ikke minst det voksende gapet mellom fattig og rik fra 1990-tallet, over nær sagt hele verden. Framveksten av et nytt standssamfunn har gått i takt med globalisering og deregulering.
Ett av poengene du løfter fram fra boka er hvordan partiene på venstresiden har forlatt de lavt utdannede og økonomisk lavprivilegerte, som blir hjemmesittere eller slutter seg til nasjonalkonservative protestpartier. Hvor beskrivende er dette for situasjonen i Norge?
– Utviklingen av det Piketty kaller «Brahmin-venstre» – etter den høytutdannede preste- og lærdomskasten i hinduismen – er tydelig også i Norge. Partiene til venstre mobiliserer sterkere og mer engasjert i kulturradikale kampsaker enn i effektiv motstand mot økonomisk ulikhet. De henter store velgergrupper og ikke minst sine ledere i den høyt utdannede middelklassen.
Hva er bokas viktigste bidrag til ditt fagfelt?
– Boka bidrar til statsvitenskapen med sine kombinasjoner av økonomiske ulikhetsdata med historisk statsutvikling og inngående velgerundesøkelser. Piketty avviser propagandaordet «populisme» og gjør oppslutningen om protestpartier fra de uprivilegerte forståelig.
Hva er den største svakheten ved boka, sett fra ditt fagfelt/perspektiv?
– Den viktigste svakheten er løsningene – «sosial-føderalisme» og «deltaker-sosialisme». Dette fremstår mest som ønsketenkning. Det krever en form for kollektiv handling på overnasjonalt nivå som Piketty ikke sannsynliggjør.
Marianne Nordli Hansen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo
Hva mener du er det viktigste denne boka bidrar med i forståelsen av samfunnet vårt?
– Boka retter søkelys mot økende ulikhet i fordeling av inntekt og formue, og hevder at vesten i dag har utviklet seg til neo-proprietære eller hyperkapitalistiske samfunn. Piketty diskuterer hvordan denne utviklingen samfunnsmessig rettferdiggjøres gjennom vektlegging av eiendom, entreprenørskap og en ekstrem form for meritokrati.
Du skriver at Piketty ikke i tilstrekkelig grad fokuserer på konkrete aktører og grupper og deres interesser og strategier – hvordan svekkes analysene hans av denne mangelen?
– Fremstillingen baseres i stor grad på sammenligninger av andeler i fordelingen av inntekt og formue, altså på statistiske kategorier, ikke sosiologiske grupper. Analysene blir mindre forståelige og overbevisende når de i liten grad knyttes til konkrete aktører og prosesser. Det kan fremstå som forenklende.
Hva er bokas viktigste bidrag til ditt fagfelt?
– Boka bidrar med en samtidsdiagnose, som gir en fortolkning av dagens samfunnssystem og ideologi, og setter dette i en historisk sammenheng. Den gir også et bidrag til politisk sosiologi, ved å forklare endringer i velgerlandskapet som uttrykk for arbeiderklassens opprør mot en samfunnsutvikling som styrker elitene på bekostning av arbeiderklassen.
Hva er den største svakheten ved boka, sett fra ditt fagfelt/perspektiv?
– Igjen – fraværet av sosiologiske grupper. Sosiologer vil heller ikke finne mye å hente i analysen av utdanning, selv om det er et stort tema i boka. Piketty skriver for eksempel at en av de største utfordringene i sosialdemokratiske samfunn var ulikhet i rekrutteringen til høyere utdanning, samtidig som at utdanning er viktig i begrunnelsen av ulikhet. Men hans diskusjon om utdanningsulikhet er i liten grad informert av sentrale bidrag til utdanningssosiologien.
Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo
Hva mener du er det viktigste denne boka bidrar med i forståelsen av samfunnet vårt?
– Sammenkoblingen av økonomiske, sosiale og historiske forhold er viktig. Den koblingen mangler i mange samfunnsanalyser. Capital and Ideologi bidrar spesielt til å opplyse og besvare viktige samfunnsspørsmål fordi den bedre enn andre framstillinger ser på spørsmålene i lys av rådende ideologiske oppfatninger.
Du savner en mer åpen bruk av teori fra Pikettys side. Hvordan vil du beskrive teoriene som ligger til grunn for analysene hans?
– Ideologien han drøfter er dels oppfatninger som samler motstand mot det etablerte og dels oppfatninger som støtter det etablerte. Den teoretiske analysen hans er beskrivende, noe som kan være helt fint, men jeg tror den hadde tjent på mer teoretisk refleksjon. Hvordan skal vi vurdere om Piketty har rett eller galt? Er analysen tydelig nok til å kunne være feil? Noen ganger får jeg rett og slett ikke helt tak i hvordan han mener at det hele foregår. Det kan være min svakhet og derved mitt problem, men jeg tror kanskje ikke han er helt klar på dette området.
Kort sagt, det er ikke lett å beskrive teoriene som ligger til grunn for samspillet mellom økonomi og ideologi hos Piketty. Jeg savner mer teori og mer om mekanismene bak de historiske utviklingstrekkene. Jeg hadde likt at Piketty prøvde å forklare mer hvordan ideologiene som angriper og forsvarer det bestående formes og vedlikeholdes i samfunnet. Ideologi er knyttet til gruppers sosiale preferanser. Vi trenger å forstå begge deler bedre.
Hva er bokas viktigste bidrag til ditt fagfelt?
– Det viktigste bidraget er å forstå hvordan stor ulikhet i inntekt, formue og makt har blitt akseptert av de rådende oppfatningene i samfunnet til ulike tider. Mer generelt er det et viktig bidrag å se økonomi, sosiale forhold og historie i sammenheng. Økonomer trenger begge deler. Likevel skal vi ikke overdrive Pikettys originalitet.
Å drøfte økonomiske og sosiale spørsmål i lys av ideologi er selvsagt ikke noe nytt. Økonomiske historikere gjør det hele tiden. Selv i en snever økonomisk sammenheng er det heller ikke nytt – selv om det er aldri så viktig. Keynes, for eksempel, understrekte med sin kledelige ubeskjedenhet at det er et mindre problem å forstå det nye (Keynes’ egen teori) enn å kvitte seg med det gamle og foreldete (det han kalte den tradisjonelle klassiske oppfatningen). Han beskrev også hvordan folk som mente de var praktiske (og ikke skrivebordteoretikere), i realiteten var offer for spekulasjonene til en eller annen obskur teoretiker. Keynes mente at dette gjaldt både fagøkonomer og politikere – og vi ser det vel også i dagens økonomiske debatt. Det viktigste bidraget i boka er at Piketty gjør noen av disse koblingene. Han gjør det blant annet ved å se utviklingen av eget fag og samfunnet i sammenheng.
Hva er den største svakheten ved boka, sett fra ditt fagfelt/perspektiv?
– Boka er litt for lang for å bli lest av dem som virkelig trenger motforestillingene. For oss som bor i Skandinavia tror jeg også analysen av det han kaller den imperfekte likheten i den skandinaviske samfunnsmodellen, ikke stikker så dypt. En grunn til at analysen her er svakere her enn i andre deler av boka, er at Piketty kanskje ikke forstår fagbevegelsen på godt og ondt.
Klikk her for å lese hele nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning
