Nytt nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning er nå ute

Årets første TfS-utgave rommer et større boksymposium om migrasjonsforskning i offentligheten, og artikler om blant annet rumensk tiggermigrasjon og mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite.

bilde av redaktørene Axel West Pedersen og Arnfinn H. Midtbøen utenfor ISFs lokaler

NYTT TFS-NUMMER: Redaktørene Axel West Pedersen og Arnfinn H. Midtbøen presenterer bl.a. et boksymposium i siste utgave, med åtte bidragsytere belyser Mette Anderssons bok om migrasjonsforskningens status og utvikling. Foto: Eirin Nilsen/ISF.

Tidsskrift for samfunnsforskning er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning, og årets første TfS-nummer favner bredt med dagsaktuelle temaer:

Medienes framstilling av norsk og svensk kulturelite

I artikkelen Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite tar Anne Krogstad for seg spørsmål om hvilke trekk det er ved kultureliten som gjør at vi elsker å hate den. Hun ser også på hvordan denne elitegruppen vurderes politisk, og hvilke motsetninger og interne spenninger forestillingene om den rommer.

Den svenske kultureliten beskrives som mer politisk betent og kontroversiell – både med hensyn til spenninger mellom kulturelite og folk og mellom kulturelitens kvinner og menn. Samtidig viser sammenlikninger med tidligere undersøkelser at en vag politisk skepsis til den norske kultureliten er erstattet av mer aggressive holdninger.

Rumensk tiggermigrasjon sett i et menneskehandelsperspektiv

Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum bidrar med artikkelen Rumensk tiggemigrasjon i et menneskehandelsperspektiv. I artikkelen beskriver de situasjonen til rumenske tiggermigranter i Norge, og diskuterer potensialet for maktmisbruk og utnytting av tiggere.

Studien baserer seg på et omfattende kvalitativt og kvantitativt datamateriale fra Norge og Romania. Forskerne viser blant annet hvordan ressursene som tiggerne trenger vanskelig lar seg monopolisere, samtidig som nettverksdrevet «klyngemigrasjon» og vilje til å sove ute under kummerlige forhold reduserer tiggernes avhengighet av eksterne aktører.

Utdanningsforbundet og lukning av læreryrket

Hedda Haakestad har skrevet artikkelen Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket. I en analyse av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket: obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav, viser Haakestad at Utdanningsforbundet bryter med klassiske teorier om profesjonsorganisasjoner som ensidig opptatt av å fremme de økonomiske interessene til sine medlemmer.

Med utgangspunkt i disse funnene argumenterer hun for at profesjoner ikke bare skal forstås teoretisk som faglige karteller allmennheten bør beskyttes mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer egen autonomi mot økt politisk styring.

Boksymposium om migrasjonsforskningens status og utvikling

Nummeret inneholder også et boksymposium for boken Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (Universitetsforlaget, 2018) av Mette Andersson. Med boken bidrar Andersson til selvrefleksjon om migrasjonsforskningens innhold og status – og om migrasjonsforskeres rolle i samfunnsdebatten, med utgangspunkt i 31 dybdeintervjuer med norske migrasjonsforskere.

– Vi kunne ha nøyd oss med å publisere en vanlig anmeldelse av Anderssons bok i dette nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). Det ville ha vært å la en anledning gå fra seg til å stimulere til en bredere diskusjon om boken, og refleksjon over migrasjonsforskningens utvikling og status i Norge, framhever TfS-redaktørene Arnfinn H. Midtbøen og Axel West Pedersen.

I boksymposiet vurderes boken av åtte bidragsytere – Tordis Borchgrevink, Grete Brochmann, Kjersti Thorbjørnsrud, Sindre Bangstad, Randi Gressgård, Sharam Alghasi, Johan Fredrik Rye og Jon Horgen Friberg – basert på deres egne erfaringer med og synspunkter på migrasjonsforskningen.

– Mens Andersson baserer sin studie på anonymiserte migrasjonsforskeres synspunkter på egen rolle i offentligheten, ønsket vi å vende blikket og la representanter for forskerfellesskapet stå frem og reflektere kritisk over bokens analyser. Det er altså ikke snakk om tradisjonelle bokanmeldelser, men snarere essays eller kommentarer med utgangspunkt i boken og Anderssons analyser, sier Midtbøen og West Pedersen.

Innhold i TfS, nr. 1 2019

ARTKLER

Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite
Anne Krogstad

Rumensk tiggemigrasjon i et menneskehandelsperspektiv
Jon Horgen Friberg
Guri Tyldum

Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket
Hedda Haakestad

BOKSYMPOSIUM: KAMPEN OM VITENSKAPELIGHETEN

Ubehaget i migrasjonsforskningen
Arnfinn H. Midtbøen
Axel West Pedersen

Stor ståhei for ingenting?
Tordis Borchgrevink

Faglighet og farlighet
Grete Brochmann

Mediatisering og implisitt normativitet i innvandringsforskningen
Kjersti Thorbjørnsrud

Viktig vitenskapsteoretisk bidrag
Sindre Bangstad

Politisk korrekthet, identitetspolitikk og ytringsfrihet
Randi Gressgård

Kampen om virkelighetene
Sharam Alghasi

Vitenskapens seiere i kampen om virkeligheten
Johan Fredrik Rye

En migrasjonsforskers bekjennelser
Jon Horgen Friberg

Sluttreplikk
Mette Andersson

KONSULENTER

Konsulenter 2018

 

Se også:

Av Eirin Nilsen
Publisert 12. feb. 2019 08:05 - Sist endret 12. feb. 2019 13:16