Arbeidsledigheten er fortsatt lav i Norge, men andelen sysselsatte i befolkningen er to prosentpoeng lavere enn i 2000. Utviklingen i sysselsetting har vært svakere enn i land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, og blant personer mellom 25 og 54 år er andelen sysselsatte nå fire prosentpoeng under Sverige.
I 2017 mottok 687 000 personer en inntektssikringsytelse. Det utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år. Den store majoriteten av disse mottar en helserelatert ytelse (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd). Utviklingen blant de yngste arbeidstakerne er noe av det som vekker bekymring. Andelen unge under 30 år som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har økt fra 3,4 prosent i 2000 til 5,1 prosent i 2017. Unge under 30 år har potensielt et langt arbeidsliv foran seg, og det er mye å vinne på å sikre en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet for denne gruppen
I fjor nedsatte regjeringen et sysselsettingsutvalg, hvor ISF-forsker Kristine von Simson var ett av medlemmene. I denne artikkelen på nettsidene våre forklarte von Simson da seks av de «urovekkende trekkene» i arbeidsmarkedet som bekymret regjeringen. Nå har Sysselsettingsutvalget levert sine anbefalinger. Her sammenfatter von Simson fem av de sentrale forslagene, og forklarer hva de innebærer:
1. Ny sykepengeordning for å begrense langtids- og fulltidsfravær.
– Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land, og mye tyder på at innretningen av sykepengeordningen bidrar til dette. Vi mener at arbeidsgivers ansvar og interesser ved sykefravær bør forskyves fra korte til lange fravær, for å øke innsatsen mot langtidssykemeldinger. Dette kan gjøres ved å redusere antallet dager arbeidsgiverne må dekke ved korttidsfravær, samtidig som de må begynne å betale en del av sykelønnen ved langtidsfravær. Vi foreslår også at utbetalingen til arbeidstaker skal reduseres til 80 prosent etter seks fulltidsmåneder med sykefravær. Forskning tyder på at graderte sykmeldinger kan bidra til å redusere sykefraværet. Vi ønsker å gi økte insentiver til gradering for både arbeidstakerne, ved at sykepengeperioden skal kunne forlenges inntil 18 måneder ved gradert sykmelding, og til arbeidsgiverne, ved at de dekker en mindre andel av langtidsfraværet for de første 50 prosentene av sykmeldingsgraden enn for de øvrige 50 prosentene.
2. Reduserte minsteytelser og økt oppfølging for unge under 30 år som får arbeidsavklaringspenger.
– Blant personer mellom 18 og 24 år har trygdemottakere betydelig høyere inntekt etter skatt enn de som ikke mottar trygd, også når vi regner med studiestøtte. Dette gjør trygd mer attraktivt enn det bør være for denne gruppen. Vi foreslår derfor å redusere utbetalingene i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år, og også å stramme inn litt i kriteriene for arbeidsavklaringspenger for unge under 30 år. Kvalifiseringsprogrammet til NAV kan for mange i denne gruppen være et godt alternativ til arbeidsavklaringspenger, siden det gjør det mulig å få hjelp i arbeidsmarkedet uten at du får en diagnose som kan gjøre veien til en jobb enda lengre. Samtidig ønsker vi økt oppfølging og tiltak for denne gruppen, uavhengig av ytelse.
3. Helsejustert lønn hvis du har gradert uføretrygd.
– Forskning viser at arbeid i mange tilfeller kan være helsefremmende. Mange som mottar uføretrygd i dag har både betydelig arbeidsevne og ønske om jobb, men det kan være vanskelig å nå opp i konkurransen om jobber i det ordinære arbeidsmarkedet. Det er et mål å gjøre personer med gradert uføretrygd mer attraktive i arbeidslivet, så de kan jobbe så mye som helsa tillater. Vi foreslår et virkemiddel som vi kaller helsejustert lønn. Dette er et system hvor arbeidsgiver betaler lavere lønn dersom uførhet gjør at en arbeidstaker har redusert produktivitet. Som en kompensasjon for lavere timelønn og eventuelt redusert arbeidstid får arbeidstakeren uføretrygd i tillegg. Den samlede inntekten blir lavere enn hva man tjener i en fulltidsjobb, men høyere enn full uføretrygd.
4. Tiltak for økt sysselsetting blant eldre.
– Det finnes en rekke ordninger og regler som har lyktes godt med å oppmuntre seniorer til å stå lengre i arbeidslivet. Men de er avhengige av at det finnes tilgjengelige jobber. Vi har rettet søkelyset mot arbeidsgiverne, og hva som kan gjøres for å gjøre dem mer villige til å ansette personer i 60-årene. Blant annet foreslår vi å senke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven fra 72 til 70 år, slik at personer over 70 år ikke lenger har like sterkt ansettelsesvern. Samtidig bør det utvikles ordninger som gjør det lettere for arbeidstakere å jobbe utover aldersgrensene, med justerte lønns- og arbeidsvilkår. Dette mener vi kan øke sysselsettingen ved å redusere risikoen ved å ansette seniorer. I tillegg foreslår vi økt satsing på kompetanseutvikling blant eldre.
5. Mer ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak.
– NAV-ansatte har i dag ansvar for mer enn 90 brukere hver. Dette er for mye til at de kan gi hver enkelt tett oppfølging. Bedre oppfølging av syke og arbeidsledige og mer bruk av arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd kan redusere antallet som går passive på ytelser. Dette krever imidlertid økte ressurser. Vi kommer også med forslag som skal gjøre at flere får kompetanse på minst videregående nivå, og som styrker satsingen på å videreutvikle kompetansen til voksne arbeidstagere.
