Denne kronikken av ISF-forskerne Julia Orupabo og Marjan Nadim stod først på trykk i Dagens Næringsliv 5. januar.
Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. 85 prosent av oss jobber i et kvinne- eller mannsdominert yrke. Bare rundt 20 av de 200 største norske selskapene har en kvinnelig administrerende direktør.
Likevel er noen ting i bevegelse. Selv om menn fortsatt dominerer på toppen, inntar kvinner i økende grad flere mannsdominerte yrker som juss, medisin, økonomi og teknologi. En viktig årsak til den vedvarende kjønnsdelingen i det norske arbeidsmarkedet er at menn i så liten grad går inn i kvinnedominerte yrker, for eksempel i helsevesenet.
Det finnes imidlertid unntak, hvor menn inntar og kan være på vei til å overta tradisjonelle kvinneyrker. Yrkene er kjennetegnet av lav lønn og lav status. Mennene har innvandrerbakgrunn. For å forstå dagens og fremtidens kjønnsdelte arbeidsmarked kommer vi ikke unna å se på etnisitet.
Stadig flere menn
Renholdsbransjen er et av de fremste eksemplene på denne utviklingen. Kvinneandelen i bransjen har fra 2000 til 2014 falt fra 90 til 78 prosent, ifølge SSB. I Oslo er renhold nå blitt et kjønnsbalansert yrke (54 prosent kvinner i 2014), med over 40 prosent menn med innvandrerbakgrunn.
I en ny studie har vi intervjuet flere store arbeidsgivere innen renhold i Oslo-området om hva slags kvaliteter de ønsker hos arbeidstakerne sine. Svarene viser at den tradisjonelle vaskedama har blitt et symbol på hva den moderne renholdsbransjen ikke er eller vil være. Og de understreker noe av kompleksiteten i det flerkulturelle arbeidsmarkedet: Fortsatt diskrimineres arbeidere med innvandrerbakgrunn i en rekke jobber. Samtidig anses noen typer innvandrerbakgrunn som en ubetinget fordel i enkelte yrker.
Tre hovedtrender
Alle firmaene vi har intervjuet, har stor pågang av både mannlige og kvinnelige arbeidssøkere. Det var til dels delte meninger blant arbeidsgiverne om renhold nå hovedsakelig er et kvinneyrke eller mannsyrke, men én ting var de enige om: Det er et innvandreryrke.
Intervjuene våre avdekket tre hovedtrender som kan forklare hvorfor innvandrere, og særlig innvandrermenn, er i ferd med å erstatte den tradisjonelle vaskedama som renholdsbransjens drømmeansatte:
- Effektivisering: Arbeidsgiverne understreket at hard konkurranse på tid og pris gjør renhold til et stadig mer fysisk krevende yrke. Derfor satte flere av dem spørsmålstegn ved om kvinner var i stand til å tåle belastningen. En av dem stilte seg i det hele tatt undrende til påstanden om at vasking noen gang hadde vært et kvinneyrke.
- Profesjonalisering: Renhold har i økende grad blitt et fag, med fagbrev, sertifiseringer og bruk av ulike maskiner. Arbeidsgiverne var opptatt av hvordan «moderne renhold» krever den riktige kompetansen, og av at moderne renhold kan læres – også av sterke menn. Vaskedama og hennes uformelle kompetanse har dermed mistet sitt tradisjonelle fortrinn.
- Devaluering: Stadig færre etniske nordmenn søker seg til renholdsbransjen. Firmaene vi intervjuet hadde bare en håndfull slike renholdere, om de hadde noen i det hele tatt. Samtidig ble etniske nordmenn ofte ansett som krevende og lite motiverte ansatte. Innvandrere ble imidlertid gjerne fremhevet som mer arbeidsomme, serviceinnstilte og med mer yrkesstolthet.
Mer arbeidsomme innvandrere
Til sammen bygger disse tre trendene opp under en utvikling i renholdsbransjen hvor menn i økende grad blir ansett som ønsket arbeidskraft, og hvor innvandrere nesten uten unntak ses på som mer arbeidsomme og pålitelige enn etniske nordmenn.
I et større perspektiv er det interessant hvordan innvandring rokker ved langvarige kjønnsmønstre i det norske arbeidslivet. Samtidig er det verd å merke seg den nesten unisone enigheten blant våre informanter om at innvandrere er mer pålitelig og ettertraktet arbeidskraft enn etniske nordmenn i et krevende og lite statusfylt yrke som renhold. Dersom dette synet er representativt for andre yrker som kjennetegnes av lav status, kan det få stor betydning for det norske arbeidsmarkedet.
