I artikkelen Aktivitetsplan som styringsverktøy undersøker Hilde Åsheim hvordan ansatte i NAV bruker aktivitetsplanen i arbeidsavklaringsprosesser for unge med psykiske lidelser. Basert på en kvalitativ studie viser hun at store krav til dokumentasjon av at brukerne deltar i ulike aktiviteter, til en viss grad kan fortrenge den brukerrettede oppfølgingen, der kravet til dokumentasjon er svakere. De ansatte må kunne vise at ulike typer aktiviteter er forsøkt. Det kan dermed bli viktigere å dokumentere at de unge er i et tiltak, enn at tiltaket har potensiale til å bringe den unge nærmere målet om å komme i arbeid.
I artikkelen Akademisk utdannings betydning for produktivitet i norsk markedsrettet næringsliv viser Gjermund Grimsby og Endre Kildal Iversen at det er en positiv sammenheng mellom akademikerandel og produktivitet. Dette bunner dels i at akademisk arbeidskraft er mer produktiv enn arbeidskraft uten akademisk utdanning, og dels i at akademikere oftere søker seg til næringer med høy produktivitetsvekst. Merverdiskapingen av ett ekstra akademikerårsverk er høyere enn lønnskostnadene, noe som indikerer at økt bruk av akademisk arbeidskraft er lønnsomt for bedriftene og samfunnet.
Hvilken rolle har verneombudene i HMS-arbeidet på bygge- og anleggsplasser? I artikkelen Et ord med i laget? Verneombudenes medvirkning i HMS-arbeidet i bygge- og anleggsprosjekter viser Rolf K. Andersen og Mona Bråten at verneombudene spiller en viktig rolle, men at medvirkningen ofte er av reaktiv karakter. Verneombudene deltar ofte i konkrete HMS-oppgaver ute på den enkelte bygge- og anleggsplass, men sjeldnere i planleggingsmøter før oppstart eller fremdriftsmøter underveis i prosjektene. Dette ser forfatterne i sammenheng med økt profesjonalisering av HMS-aktivitetene hos de store entreprenørene og hos byggherrene.
I artikkelen Klassebakgrunn, arv og gaver: Hvilken rolle spiller de for oppbygging av formue i ung alder? undersøker Øyvind Nicolay Wiborg og Marianne Nordli Hansen utbredelsen av overføringer av arv og gaver til unge voksne med forskjellig klassebakgrunn. De viser blant annet at unge med høyere klassebakgrunn oftere mottar arv og gaver enn dem med lavere klassebakgrunn, og dessuten mottar større beløp. De som får arv og gaver, bygger opp større formuer enn de som ikke får slike overføringer, og forskjellene er særlig store på toppen av formuesfordelingen.
Hvordan vurderer arbeidsgivere muligheten for å tilby eldre arbeidstakere deltidsarbeid? I artikkelen Seniorers mulighet for gradvis nedtrapping fra arbeidslivet viser Tove Midtsundstad at en av tre virksomhetsledere mener at deltid er uaktuelt eller vanskelig å få til på deres arbeidsplass. Andelen er særlig høy i virksomheter som sysselsetter grupper som vanligvis har høyt sykefravær og lav forventet pensjonsalder. Midtsundstad argumenterer for at dette er problematisk, særlig sett i lys av at både pensjonsreformen og avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) peker på redusert arbeidstid som et virkemiddel for å holde flere eldre og uføre i arbeid.
Du kan lese årets tredje utgave av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet gratis her.
