Årets tredje utgave av Søkelys på arbeidslivet er et temanummer om innovasjon og entreprenørskap, og hvilken betydning dette har for norsk arbeidsliv. Professorene Gry Agnete Alsos og Elisabet Ljunggren fra Nord Universitetet er gjesteredaktører.
Temanummeret inneholder 6 artikler som tar opp spørsmål om innovasjon og entreprenørskap fra ulike innfallsvinkler. Nummeret starter med artikkelen Betydningen av innovasjon og entreprenørskap i norsk arbeidsliv – kunnskapsstatus og veien videre, der gjesteredaktørene Alsos og Ljunggren gir en oversikt over norsk forskning på innovasjon og entreprenørskap i en arbeidslivskontekst. De peker på at bredden og mangfoldet i perspektiver er en styrke for feltet, men det gjør også kunnskapen fragmentert.
I artikkelen Innvandrergründere og mobilisering av ressurser under bedriftsetablering i Norge undersøker Elin Kubberød og Mina Mælum Norstrøm hvordan suksessfulle innvandrergründere har bygget opp sin virksomhet, hvilke barrierer de har møtt og hvordan de overkommer dem. Studien indikerer blant annet at såkalt ressursdrevet mobilisering, der gründerne bruker sin bakgrunn og kunnskap som innvandrere til å overkomme slike barrierer, er hensiktsmessig når man skal etablere et ukjent markedskonsept, og at gründere med fordel kan legge vekt på de ressursene de allerede har når de skal etablere seg i markedet.
Og hva er sammenhengen mellom mangfold og innovasjon? I artikkelen Samanhengar mellom utanlandskfødd arbeidskraft og innovasjon: er det kjønnsmessige og geografiske skilnader? undersøker Marte C. W. Solheim og Rune D. Fitjar sammenhengen mellom bruk av utenlandsk arbeidskraft og foretakenes innovasjonsevne. De finner at det er en positiv sammenheng mellom det å ha en høy andel innvandrere i foretaket og produktinnovasjon, men kun i foretak som er lokalisert utenfor storbyer. Når man utvider mangfolds-begrepet og skiller på andelen innvandrede kvinner og menn, viser analysene at både produktivinnovasjonen og markedsinnovasjonen er høyere i virksomheter med en høy andel innvandrede menn, mens begge typer innovasjon er lavere i virksomheter med en høy andel innvandrede kvinner. Dette illustrerer at sammenhengen mellom mangfold i arbeidsstokken og innovasjon har mange dimensjoner som bør utforskes videre.
I artikkelen Entreprenørskap i naturbaserte næringer – faktorer som fremmer og hemmer idéutvikling studerer Anna Sörensson, Cecilia Dalborg, Jorunn Grande og Espen Carlsson hva som skal til for at entreprenører i naturbaserte virksomheter i rurale strøk i Norge og Sverige lykkes med sin virksomhet. De viser blant annet at entreprenørene har sterk interesse og motivasjon i sitt arbeid, men at mangel på tid, penger og kunnskap gjør at forretningsideene ofte ikke blir realisert. Nettverk spiller en viktig rolle for realiseringen av nye forretningsideer, der de norske entreprenørene oftere drar nytte av formelle nettverk, mens de svenske oftere drar nytte av sine private nettverk.
I artikkelen Nettverksorganisasjoners betydning for kunnskapstilgang og innovasjon spør Anders Underthun, Helge Svare og Anne Haugen Gausdal i hvilken grad formelle regionale innovasjonsnettverk bidrar til kunnskapsdeling, nettverksbygging og innovasjon. Deres undersøkelse av fem næringsmiljø på Østlandet viser at tilgangen til nettverk kan være viktig for innovasjon i små bedrifter. Samtidig betyr tilliten i nettverket, typen aktiviteter og sammensetningen av medlemmer av nettverket noe for innovasjon og innovasjonssamarbeidet.
Industriparker som har få koblinger til eksterne kunnskapsmiljøer står overfor noen spesifikke innovasjonsutfordringer. I artikkelen Bedrifters innovasjonstilnærming i perifere regioner studerer Marianne Steinmo, Thomas André Lauvås, Per-Anders Eidem, Krister Salamonsen og Monica Paulsen to ulike industriparker i Norge der bedriftene konkurrerer globalt, men har ulike forutsetninger for innovasjon. Gjennom analyse av intervjudata med bedriftsleder viser de at organisatorisk ensformighet, fragmentering og innelukking, er mindre i den vareproduserende industriparken som er mer forskningsbasert i sin tilnærming til innovasjon. I den andre industriparken, som har en ingeniørbaserttilnærming, er innovasjonene mer inkrementelle og de nevnte utfordringene større.
