Fødselstallene i Norge har falt siden 2009, og det har aldri før vært målt så lav fruktbarhet per kvinne her i landet som i 2017. I en ny ISF-rapport undersøker forskerne Sara Cools og Marte Strøm hvilken betydning menns og kvinners inntekt og arbeidstid har for fødselstallene.
Forskerne har både analysert registerdata fra inntektsregistre og arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret, og gjennomført en spørreundersøkelse med et representativt utvalg på 3080 personer i alderen 30–53 år. Prosjektet er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.
Yngre kvinner ønsker færre barn
Deltakerne i spørreundersøkelsen har blant annet blitt spurt om hvilke «milepæler» i livet de synes er viktig å ha tilbakelagt før de får barn.
- 86 prosent svarer at det er veldig viktig å ha en fast partner.
- 68 prosent svarer at det er veldig viktig å være i fast jobb.
- 52 prosent svarer at det er veldig viktig å være ferdig utdannet.
- 52 prosent svarer at det er veldig viktig å ha en god jobb.
- 17 prosent svarte at det er veldig viktig med gode karriereutsikter.
I tillegg viser spørreundersøkelsen at yngre kvinner oppgir at de ønsker seg færre barn enn eldre generasjoner gjør. 30 år gamle kvinner ønsker i gjennomsnitt to barn, mens 50 år gamle kvinner i snitt synes 2,37 barn er optimalt.
– Vi vet ikke hva dagens 50-åringer mente da de var 30 år gamle, eller om 30-åringene vil endre oppfatning med tiden, så her trengs mer forskning over lenger tid, påpeker Sara Cools.
Færre får tre barn
I arbeidet med registerdata har forskerne sett på hvordan inntekt og arbeidstid i befolkningen mellom 20 og 45 år henger sammen med sannsynligheten for at man får et første, andre og tredje barn.
– Den viktigste årsaken til de fallende fødselstallene er ikke at flere er barnløse gjennom livet, men at færre par med to barn velger å få et tredje. Derfor ser vi også på hvilke faktorer som henger sammen med at man velger å få flere barn, sier Cools.
Analysene viser at sannsynligheten for at et par får barn er høyere blant menn og kvinner med høyere inntekt. For kvinner født i de første tiårene etter krigen var det slik at høy inntekt var forbundet med lavere sannsynlighet for å få barn. Dette har nå snudd, slik at høyere inntekt er forbundet med høyere sannsynlighet for at en kvinne får barn.
Sannsynligheten for at en person får barn stiger også langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.
Deltidsarbeid har betydning
Når det gjelder arbeidstid, finner forskerne en tydelig kjønnsforskjell. Sannsynligheten for å få sitt første barn er høyere for par hvor kvinnen jobber deltid, og lavere for par der mannen jobber deltid. For dem som har to barn, er imidlertid sannsynligheten for at de får et tredje barn høyere for par hvor mannen jobber deltid. Både inntekt og arbeidstid ser dermed ut til å ha sammenheng med fødselstallene.
– Vi ser at par i stor grad venter med å få barn til begge er etablert med fast inntekt og trygg økonomi. For å utforme en familie- og arbeidslivspolitikk som ivaretar et visst nivå på fødselstallene trengs mer kunnskap om hvordan både økonomisk trygghet og deltidsarbeid påvirker fruktbarheten, sier Sara Cools.
Les mer:
- Rapporten er en del av prosjektet Nedgangen i norsk fruktbarhet: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for menns og kvinners valg om å få barn?
