Nylig kunne vi lese om hvordan Utøya-overlevende har opplevd trusler og grov hets i etterkant av 22. juli, i en sak i Aftenposten. Hetsen mot Lan Marie Berg Nguyen fra Miljøpartiet de Grønne har også vært et tema i offentligheten i det siste.
Man kan nærmest få inntrykk av at alle som stikker hodet fram i offentligheten risikerer å bli utsatt for stygg språkbruk og hets.
Men hvilke erfaringer har folk flest – og særlig kvinner – med å motta netthat? Og hvilke konsekvenser får netthets for ytringsfriheten?
Forsker Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) innleder Amnesty Internationals debatt 15. august på Arendalsuka: Hatefulle ytringer mot kvinner på nett - en trussel mot ytringsfriheten.
I tillegg får vi høre innlegg fra Lan Marie Berg Nguyen (MDG), Heidi Nordby Lunde (Høyre) og Jette Christensen (Ap).
Kvinner får mer netthat mot personlighet
Vi spør Marjan – blir kvinner hetset mer enn menn?
– Da vi spurte et representativt utvalg av befolkningen om de hadde mottatt hatefulle ytringer i sosiale medier, svarte 5,9 prosent av kvinnene og 8,4 prosent av mennene ja. Det er altså ikke nødvendigvis flere kvinner som opplever hets, men det er forskjell på innhold og konsekvenser av hetsen mellom kjønnene, påpeker Marjan.
Hvordan er det forskjell på kvinner og menn her?
– Menn oppgir at netthatet som oftest er rettet mot innholdet i deres argument og politiske ståsted. Kvinner oppgir derimot at de mottar mest netthat rettet mot personlighet. Deretter kommer innhold i argumentet, tett fulgt av kjønn og politisk ståsted. Grovt sett kan vi si at menn mottar mer netthets rettet mot det de mener, mens kvinner mottar mer hets rettet mot hvem de er, sier Nadim.
Kvinner blir mer forsiktige som konsekvens
Det er også forskjell på hvordan kjønnene påvirkes av netthatet. For mennene ser det ikke ut til å spille noen rolle hva slags type netthat de mottar – andelen som sier de blir mer forsiktige med å si sin mening er den samme uavhengig av hva ytringene er rettet mot.
– For kvinnene spiller det derimot en rolle. De blir mer forsiktige med å ytre sine meninger etter å ha mottatt ytringer som retter seg mot hvem de er, enn av ytringer som retter seg mot hva de mener, sier Marjan.
Skal ytringsfriheten eller folk vernes?
På debatten under Arendalsuka onsdag 15. august ønsker Nadim å fokusere på dilemmaer knyttet til ytringsfrihet.
– Når vi snakker om ytringsfrihet og netthat, kommer man fort opp i vanskelige spørsmål: Hvor bør ytringsfrihetens grenser gå? Skal vi begrense ytringsfriheten for å begrense skadevirkningene av hatefulle ytringer, eller risikerer vi da at undertrykking av aggresjon vil føre til mer aggresjon – en såkalt trykkoker-effekt?
Netthat kan oppleves hemmende – også fra sidelinjen
Kvinner sier klart oftere enn menn at opplevelsen med netthat gjør at de vil bli mer forsiktige med å si sin mening offentlig.
– I mine øyne spiller det egentlig ikke så stor rolle hva som ligger bak – om det handler om at kvinner er sarte eller om det er fordi det de opplever er verre. Hvis konsekvensen av netthat er at folk trekker seg tilbake fra offentlig debatt og at noen stemmer og perspektiver systematisk blir underrepresentert – da har vi en demokratisk utfordring, påpeker Marjan.
Nadim understreker at det ikke bare er egne erfaringer med netthat som kan gjøre folk forsiktige med å ytre seg, det kan få en slags signaleffekt for de som opplever det fra sidelinjen.
– Det er ganske skremmende å være vitne til hva for eksempel Lan Marie Berg og andre blir utsatt for. Det etterlater et inntrykk av at offentlig deltagelse er risikabelt – kanskje spesielt for kvinner, selv om kvinner flest ikke har opplevd netthat, sier hun.
Les mer:
- Boka Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere (2017) Midtbøen, Arnfinn H.; Steen-Johnsen, Kari; Thorbjørnsrud, Kjersti.
- Rapporten Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser (2016) Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun; Wessel-Aas, Jon.
