I snart 25 år har forskere ved Institutt for samfunnsforskning undersøkt det norske lokaldemokratiet. Nå har forskerne fått tilført 12 millioner fra Norges forskningsråds DEMOS-program for å videreføre forskningen gjennom lokalvalgene i 2019 og 2023.
– Dette er en svært spennende periode for det norske lokaldemokratiet, blant annet med tanke på gjennomføringen av kommunereformen. Vi gleder oss til å dykke ned i en rekke ulike spørsmål, både knyttet til lokalvalgene og til hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene, sier ISF-forskerne Signe Bock Segaard og Jo Saglie, som sammen skal lede Lokalvalgundersøkelsen.
Kontinuitet og nyskaping
Forskningsprosjektet er en videreføring av lokaldemokratiforskningen ved ISF. Siden 1995 har instituttet gjennomført en velgerundersøkelse ved hvert lokalvalg. Etter hvert har flere ledende forskningsmiljøer gått sammen om denne forskningen. NORCE Norwegian Research Centre, Universitetet i Oslo, Høgskulen i Volda, Universitetet i Bergen og Syddansk Universitet i Danmark står sammen med ISF bak årets søknad.
– Den lange kontinuiteten i prosjektet gjør det mulig for oss å analysere utviklingen i det norske lokaldemokratiet over tid. Samtidig er det viktig for oss å være innovative, både når det gjelder forskningstematikk og metodiske tilnærminger, sier Jo Saglie.
Internasjonalt samarbeid
Tidligere har forskerne gjort studier av flere prøvetiltak under lokalvalgene, som stemmerett for 16-åringer, internettvalg og et eksperiment for å øke valgdeltakelsen. Den fremste nyvinningen i årets søknad er en sterkere internasjonal orientering. Forskerne har innledet et nært samarbeid med danske lokalvalgforskere. Med dette utgangspunktet er planen å være med på å etablere et internasjonalt nettverk av lokalvalgforskere.
– Forskning på norske lokalvalg er naturligvis viktig i et nasjonalt og lokalpolitisk perspektiv, men lokalvalg og problemstillinger rundt lokaldemokratiets rolle mer generelt er også viktige tema internasjonalt. Vår plan er å bruke det fremvoksende internasjonale samarbeidet til å skaffe oss en ledende rolle innen sammenlignende lokaldemokratiforskning, forteller Segaard.
Sju undertemaer
En sentral del av forskningsprosjektet er velgerundersøkelsen, en stor representativ spørreundersøkelse med spørsmål om blant annet stemmegivning, politisk deltakelse og holdninger til lokaldemokratiet. I tillegg skal forskerne også bruke registerdata for å undersøke de syv undertemaene i prosjektet:
- Lokale trender i valgresultater og velgeratferd sammenlignet med trendene på nasjonalt nivå.
- Utviklingen i valgdeltakelsen.
- Legitimitet og politisk deltakelse mellom valgene.
- Konsekvenser av kommunereformen for lokaldemokratiet.
- Kandidatutvelgelse, partisystemer og representasjon.
- Rollen til medier og sosiale medier i lokalvalgkampen.
- Sammenligning av lokal stemmegivning med utviklingen i andre land.
– Kommunereformen blir et viktig bakteppe for mange av disse studiene. Siden de fleste kommunesammenslåingene finner sted mellom lokalvalgene i 2019 og 2023, får vi en unik mulighet til å undersøke hvordan sammenslåingene påvirker politisk adferd og politiske holdninger, avslutter Jo Saglie.
