Hvem er egentlig «hjemmesitterne»? Tallene på de som velger å holde seg hjemme, framfor å avlegge sin stemme, er høyest blant unge, velgere med innvandrerbakgrunn og de uten høyere utdanning.
Én konsekvens er at disse gruppenes interesser og synspunkt ikke blir representert i politikken. I tillegg kan lav valgdeltakelse over tid bidra til å svekke legitimiteten til politiske beslutninger, politikerne og hele det politiske systemet.
Nådde hjemmesitterne via SMS og brev i 2015
Finnes det andre måter å nå hjemmesitterne på? Én løsning for å mobilisere disse gruppene er å gi dem en påminnelse, eller en liten dytt i retning av å stemme. I 2015 utførte forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) et eksperiment med utsending av påminnelser til gruppene med hjemmesittere via SMS og brev. Da økte valgdeltakelsen blant alle gruppene – og økningen var størst i gruppen med nylig ankomne innvandrere, med 5,8 prosentpoeng.
Under stortingsvalget i 2017 utførte de på ny tilsvarende tiltak samt personlige telefonsamtaler fra unge. Da oppdaget forskerne at effekten ble annerledes. Resultatene er nå publisert i rapporten Voter Mobilisation in a High-Turnout Context.
SMS og telefon-tiltak ga ikke effekt i 2017
Prosjektleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) forteller at flere framgangsmåter ble benyttet for å nå hjemmesitterne i 2017.
– I 2017 samarbeidet vi også med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjon (LNU) – for å se om det å ringe førstegangsvelgere for å overbevise dem om å stemme også kunne ha en effekt. LNU samlet en gruppe unge voksne som gjennomførte 7638 samtaler, hvor de informerte om åpningstider på valglokaler, tilbød seg å gi nøytral informasjon om partipolitikken eller hvor de kunne finne denne, sier Bergh.
Det ble også sendt ut SMS-er, med oppfordring til å delta i valget og informasjon om valglokalenes åpningstider.
– Når det kommer til SMS-tiltakene – som virket ved valget i 2015, finner vi veldig begrensede effekter i 2017. Telefonsamtalene hadde heller ingen effekt på unge velgere, til tross for at dette var et ressurskrevende tiltak som nådde fram på en direkte og personlig måte, påpeker Bergh.
Brev med stemme-oppfordring til innvandrere ga effekt
I tillegg ble det, som ved forrige lokalvalg i 2015, sendt ut brev til velgere med innvandrerbakgrunn – med praktisk informasjon, oppfordring til å sette ny stemmerekord, og å bidra til å snu trenden med lav valgdeltakelse blant velgere med innvandrerbakgrunn. Et kontrollbrev med kun praktisk informasjon om stemmegivning ble også sendt ut.
Det eneste tiltaket som hadde en effekt av betydning under 2017-valget, var brevene til velgerne med innvandrerbakgrunn.
Brevene som ble sendt til nye statsborgere, bidro til å øke valgdeltakelsen med 2,2 prosentpoeng. Blant velgere med innvandrerbakgrunn gikk deltakelsen opp 1,2 prosentpoeng.
Størst suksess med tiltak under lokalvalg
Hvorfor var effektene større ved lokalvalget i 2015?
– Det er mange forskjeller mellom de to valgene, så vi kan ikke med sikkerhet identifisere en forklaring. Den mest sannsynlige forklaringen er likevel forskjellen i deltakelsesnivå ved de to valgene. Ved et stortingsvalg er det færre velgere som kan mobiliseres av slike tiltak. De fleste som mottar en SMS, telefonsamtale eller et brev ville ha stemt uansett, påpeker Bergh.
Under lokalvalget 2015 var det nettopp i de gruppene med lav deltakelse, hvor under halvparten stemte, at tiltakene hadde størst effekt.
– Det gir grunn til å tro at det vil være mest å hente på å innføre tiltak av denne typen ved lokale valg, sier Bergh.
Les mer:
- Se hele rapporten Voter Mobilisation in a High-Turnout Context
