Atle H. Haugsgjerd gjennomførte en vellykket disputas fredag 16. november ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
I doktorgradsavhandlingen A Vicious Circle? Performance Dissatisfaction, Political Distrust and the Populist Response skriver Haugsgjerd om mistillit til politiske institusjoner og det politiske systemet, sett i lys av økende oppslutning om høyrepopulistiske partier.
Her ser han både på politisk tillit i norsk kontekst og gjør en sammenlignende europeisk studie. I Norge har han blant annet sett på politisk tillit i forbindelse med Fremskrittspartiets inntog i regjering.
Frp i regjering ga økt politisk tillit blant Frp-tilhengere
Tidligere forskning har vist at høyrepopulistiske velgere ofte har lav tillit til politiske institusjoner:
– Dette har også vært tilfellet i Norge. Tidligere har Frps velgere skilt seg fra andre partiers velgere både ved at de har hatt lavere tillit til politiske institusjoner i utgangspunktet, og ved at deres politiske tillit ikke har økt over tid, slik tilfelle har vært for andre velgergrupper i Norge.
– Men hvordan gikk det med den politiske tilliten til Frps tilhengere da dette elite-kritiske partiet ble en del av regjeringen?
– Overgangen til regjering i 2013 bidro til å styrke deres tilhengeres politiske tillit – målt som tilfredshet med demokratiets virkemåte. Siden den gang har Frps velgere hatt en utvikling over tid lik den til velgermassen til de øvrige borgerlige regjeringspartiene. Likevel endret ikke regjeringsdeltakelsen det faktum at Frps velgere fortsatt er gruppen med lavest politisk tillit. Det er også uklart hvor langvarig økningen i tilfredshet blant Frps velgere vil være. Frps regjeringsdeltakelse kan også hatt konsekvenser for tilfredsheten til andre partiers velgere. I den perioden Frp har sittet i regjering har opposisjonen hatt den mest negative utviklingen i tilfredshet, sier Haugsgjerd.
Høyrepopulismens suksess: økonomi eller innvandring?
Haugsgjerd har også undersøkt i hvilken grad økt arbeidsledighet og innvandring bidrar til å styrke Frps velgeroppslutning. Han forteller at det pågår en debatt i faglitteraturen om hvilken rolle økonomiske nedgangstider og økt innvandring spiller for velgeroppslutningen til denne partifamilien.
– I samarbeid med Johannes Bergh ved ISF finner jeg at Frp øker sin oppslutning ikke i økonomiske nedgangstider, men når økonomien går godt og innvandringen øker. I slike perioder står deres kjernesak innvandring på den politiske agendaen. Men med unntak av under flyktningkrisen høsten 2015 ser regjeringsdeltakelse ut til å ha gjort det mer krevende for partiet å vinne oppslutning på økt innvandring, forteller Haugsgjerd.
Les mer om resultatene fra doktoravhandlingen til Haugsgjerd i artikkelen Moderation or radicalisation? How executive power affects right-wing populists’ satisfaction with democracy.
Fortsetter forskningen på høyrepopulisme og politisk tillit
Vi får høre mer fra Atle framover, når han fortsetter sin forskning ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Politisk mistillit og høyrepopulisme vil være noen av temaene han studerer som en del av Valgforskningsprogrammet ved instituttet:
– I Stortingsvalgsundersøkelsen ser jeg også fram til å studere oppslutningen om den norske velferdsstaten. Dessuten skal jeg arbeide med andre klassiske statsvitenskapelige temaer som velgerkompetanse og regjeringsslitasje. Jeg ønsker med tiden også å forske på medienes rolle i det politiske systemet, sier Haugsgjerd.
Vi gratulerer med vel gjennomført disputas, Atle!
