Ekstreme handlinger som terrorisme påvirker våre holdninger. Dette har kommet til syne verden over etter terrorangrep, men også etter 22. juli-angrepene:
Mange mente at vi ville bli mer positive til innvandrere etter 22. juli, som et motsvar til gjerningsmannens høyreekstreme og rasistiske motiv.
Men vil terrorisme egentlig påvirke hvordan vi handler i praksis? Kan mer positive holdninger føre til redusert diskriminering av etniske minoriteter som søker jobb?
Sendte hundrevis av oppdiktede søknader
I en fersk studie publisert i the British Journal of Sociology har forsker Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), sammen med Gunn Birkelund ved Universitetet i Oslo (UiO), Tak Wing Chan fra University College London (UCL), Elisabeth Ugreninov ved OsloMet og Jon Rogstad fra Fafo, sett nærmere på tematikken.
I artikkelen Do terrorist attacks affect ethnic discrimination in the labour market? har forskerne analysert to identiske felteksperimenter, foretatt før og etter 22. juli.
Gunn Elisabeth Birkelund, som ledet prosjektet, forteller at de ved hjelp av hundrevis av fiktive CVer og søknadsbrev besvarte jobbsøknader i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet.
– Til hver utlysning ble det sendt to søknader med identiske kvalifikasjoner, der det eneste som skilte søkerne fra hverandre var at den ene hadde et norsk navn mens den andre hadde et pakistansk navn, sier Birkelund.
Forskerne gjennomførte det første felteksperimentet høsten 2010, mens det andre eksperimentet med søknader ble sendt ut høsten 2011 – etter angrepene.
Søknadene ble sendt til stillingsutlysninger innen seks ulike sektorer i det norske arbeidsmarkedet: Helse og omsorg, regnskap og forsikring, offentlig forvaltning, undervisning, transport og lager, samt informasjons og kommunikasjon.
– Det er viktig med en slik bredde fordi diskriminering kan variere mellom stillingstyper og sektorer i arbeidsmarkedet, sier Birkelund.
Vil heller ha norske enn pakistanske søkere
Forskningen er unik i en internasjonal sammenheng fordi den benytter to identiske felteksperimenter til å studere arbeidsgiveres diskrimineringspraksis før og etter en ekstrem hendelse som 22. juli, framhever forsker Arnfinn H. Midtbøen.
– I begge eksperimentene fant vi at det var signifikant mindre sannsynlig at søkere med pakistanske navn ble innkalt til jobbintervju, sammenlignet med søkerne som bar norske navn, sier Midtbøen.
Selv om den norske befolkningen rapporterte mer positive holdninger til innvandring i tiden etter 22. juli, er det imidlertid ingenting som tyder på en reduksjon i omfanget av diskriminering.
– Terrorangrepene 22. juli endret med andre ord ikke arbeidsgivernes praksis – de foretrakk fortsatt jobbsøkerne med norskklingende navn foran søkere med pakistanske navn, avslutter Midtbøen.
Arbeidet med artikkelen var finansiert av VAM-programmet, Norges forskningsråd, gjennom prosjektet Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market (2011-2015).
Kontaktinformasjon: Prosjektleder Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Se også:
- Vanskeligere å få jobbintervju med utenlandsk navn
- Diskrimineringens omfang og årsaker : Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv, Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstad, ISF-rapport (2012)
