Fokusgruppene synliggjorde at selv om økonomien her og nå betraktes som helt eller delvis felles for paret, kan par tenke mer individuelt rundt pensjonssparing og økonomien i pensjonsalderen. Detaljert planlegging av pensjonist-økonomien framstår også ofte som lite relevant. Økonomien her og nå oppleves som viktigere, og pensjonssystemet kan virke komplisert og uoversiktlig.
– Det kunne oppleves som kjedelig eller lite relevant å snakke med partneren om pensjon, sier ISF-forsker Ragni Hege Kitterød. Hun er en av forskerne bak studien, som er basert på fokusgruppeintervjuer med 30 deltakere i alderen 30 til 50 år. Alle deltakerne har barn og er, eller har vært, gift eller samboende.
Usikkerhet om reglene
Et gjennomgående trekk i undersøkelsen var usikkerhet om hvordan den enkeltes pensjonsrettigheter blir påvirket av reformen. Denne usikkerheten hadde flere årsaker:
- En opplevelse av at dagens regelverk er komplisert.
- Mangel på kunnskap om detaljene i regelverket.
- En bekymring for at dagens system kan bli endret før de selv blir pensjonister.
– Deltakerne etterlyste mer informasjon fra myndighetene for å kunne ta gode valg om pensjon tidlig i yrkeslivet, forteller Kitterød.
Diskusjonene i fokusgruppene viste forståelse for nødvendigheten av en omlegging av pensjonssystemet. Hovedelementene i det nye systemet var kjent, som for eksempel at alle yrkesaktive år nå teller når pensjonen beregnes, men det var begrenset detaljkunnskap om de ulike elementene.
– Det var enighet i fokusgruppene om viktigheten av å prøve å sette seg inn i spørsmål om pensjon, men også om at det er vanskelig. Usikkerhet knyttet til om dagens regler kommer til å gjelde for dem, kan også gjøre at det er lite motiverende å bruke energi på å forstå detaljene, sier Kitterød.
Alle bør sikres
Både kvinner og menn var enige i at pensjonssystemet bør inneholde en form for minstesikring, slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Det var også stor oppslutning om ordningen med kjønnsnøytralt delingstall, som gjør at pensjonen regnes ut likt for kvinner og menn – selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger, og dermed har flere år som pensjonister.
Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid var derimot omdiskutert. På den ene siden ble det sett som rettferdig at kvinner ikke skal straffes med lavere pensjon hvis de jobber mindre når barna er små. På den andre siden ble det påpekt at det kan være urettferdig at mødre som jobber lite, skal få like god pensjonsopptjening som dem som har full jobb.
– Det var også diskusjon i gruppene om pensjonsopptjening for omsorgsarbeid gjør at kvinner jobber mindre mens barna er små, eller om det først og fremst fungerer som en kompensasjon for et valg som mange uansett tar, sier Kitterød.
I det gamle pensjonssystemet var det en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Det er ennå ikke avgjort om en slik ordning skal inngå i det nye systemet. I utgangspunktet var det klar støtte i fokusgruppene til at en eller annen form av for arv av pensjonsrettigheter burde videreføres. Samtidig ble det påpekt at dette kunne bli dyrt for samfunnet, og kan gå på bekostning av andre velferdsgoder.
Delte rettigheter for par?
Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet deles pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det var ulike syn i fokusgruppene på om det burde være en slik ordning, og på om det ville være rettferdig med felles opptjening av pensjonsrettigheter for par. Dersom man betrakter paret som et arbeidsfellesskap, er det rimelig å dele opptjente pensjonsrettigheter. Det ble imidlertid også understreket at karriere kan være et resultat av individuelle prioriteringer, og at den som satser mye i yrkeslivet ikke nødvendigvis skal betale for at partneren jobber mindre.
– I disse spørsmålene kom det argumenter begge veier. Det ble argumentert for at det kan være lurt for et par å tenke felles, men at dette ikke bør reguleres av staten. I stedet var det et ønske om mer informasjon og tilrettelegging for personlige tilpasninger. Blant forslagene som kom opp, var å opprette en webportal hvor par kan gå inn og fordele pensjonsopptjeningen seg imellom, avslutter Ragni Hege Kitterød.
Klikk her for å lese hele rapporten «Rettferdig pensjon for individer og for par?»
