Antallet partiansatte i Norge og andre vestlige demokratier har økt betydelig de siste tiårene. Dette kalles ofte en profesjonalisering av de politiske partiene.
Det blir reist spørsmål om de partiansatte har for mye makt, på bekostning av grasrota. Likevel vet vi lite om hvem de partiansatte er og hva de gjør.
I den nye artikkelen Party Bureaucrats, Independent Professionals or Politicans? A study of Party Employees tar Rune Karlsen og Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) for seg dette temaet. Artikkelen er nå publisert åpent tilgjengelig for alle.
Forskerne har sett nærmere på:
-
Hvor sterke bånd har de ansatte i de norske partiene til partiet de er ansatt i?
-
Hvilke arbeidsoppgaver utfører de?
-
Hvilke karriereplaner har de?
Ny typologi med fire idealtyper for partiansatte
Rune Karlsen påpeker at studien frambringer ny kunnskap om politiske partier:
– Partiansatte er et oversett område, både i norsk og internasjonal forskning på politiske partier. Økningen i antall ansatte er en sentral del av tesen om partienes profesjonalisering. Likevel har forskerne oftest nøyd seg med å telle antall ansatte, framhever Karlsen.
Ut fra partimodeller og tidligere forskning formulerer Karlsen og Saglie en typologi basert på tilknytningen til partiet og oppgavene de utfører.
– Vi får da fire idealtyper av partiansatte: 1. Partibyråkrater, 2. Uvalgte politikere, 3. Tekniske assistenter, og 4. Uavhengige profesjonelle, sier Karlsen.
«De uvalgte politikerne» er partiaktivister som blir partiansatte
I tidligere forskning anses partiansatte som oftest enten som partibyråkrater eller uavhengige profesjonelle.
– Vår typologi får fram at uvalgte politikere er en like relevant type. Dette er partiansatte med sterke bånd til partiene, og som bidrar til politikkutvikling og valgkampstrategi i partiene. Empirisk baserer studien seg på en surveyundersøkelse til alle ansatte i partiene sentralt og regionalt samt på Stortinget. Hovedfunnet er at de partiansatte har sterke bånd til partiene, og i stor grad bidrar til partienes politikkutvikling og valgkampstrategi, sier Karlsen.
Hvordan henger dette sammen med profesjonaliseringen av partiene?
– Profesjonaliseringen av partiene innebærer ikke nødvendigvis at grasrota byttes ut med uavhengige profesjonelle som bare tjener partiledelsen. Dette er påstanden i deler av den internasjonale litteraturen på feltet. Våre funn antyder derimot at profesjonaliseringen innebærer at partiaktivister får mulighet til en karriere som partiansatte – og det er disse vi har valgt å kalle uvalgte politikere, påpeker Karlsen.
Få politikerspirer blant de uvalgte politikerne
Funnet understøttes av at de uvalgte politikerne har ambisjoner om å jobbe videre med politikk – men sjelden som folkevalgte politikere, framhever forsker Jo Saglie:
– Andelen partiansatt-stillinger har økt med årene, så dette er i økende grad en karrierevei. Da er det i og for seg realistisk at flere ønsker å jobbe som partiansatte. Samtidig er det et bredt spekter av stillinger som åpner seg for de partiansatte, blant annet i offentlig sektor, frivillige organisasjoner og PR-bransjen, sier Saglie.
Ingen profesjonalisering som i USA – heller sterke bånd til partiet
Partiansatte har altså sterkere bånd til sitt parti enn det partilitteraturen gir inntrykk av.
Forskerne tror ikke dette er unikt i europeisk kontekst, men at situasjonen i USA er annerledes.
– I det amerikanske partisystemet finnes ikke partier på samme måte som i Norge. Politiske profesjonelle hentes gjerne inn til ulike valgkamper fra konsulentselskaper. I USA bruker neppe politiske rådgivere kveldene på å være kasserer i det lokale partilaget. Her skiller de sterke partibåndene i Norge seg ut, sier Saglie.
